Jeg er så heldig, jeg har nemlig hage. Det er ingen selvfølge når man bor midt i Grüner-gryta. Det er ikke bare en bakgård, men en helt ordentlig hage med flere sittegrupper, masse blomster, hellelagt sti til døren og nydelige trær.






















Løytnantshjerte og Forglemmegei (henholdsvis den hjerteformede og den søte blå) var favorittblomstene mine når jeg var liten. Jeg hadde en bok om hvor det stod historier om de forskjellige blomstene og om hvordan de fikk navnene sine. Forglemmegei fikk navnet sitt etter at en ridder døde når han skulle redde kvinnen han elsket. Hun plantet denne på graven hans og lovet å aldri glemme ham. Vet ikke om det er sant akkurat, men veldig romantisk er det hvertfall. Jeg var en sucker for romantikk allerede som barn, sikkert derfor jeg fortsatt husker det.