Karoline Darling

Hellu, snupper!
Denne helgen kjører jeg min versjon av hvit helg: hjemmekos med deilig mat og godt i glasset. Ingen utgang, og det er egentlig ganske digg. Ellers har dagen bestått av snøstorm, kafé og andre småting.
Håper dere har det bra! Klem til dere <3

Så, fredagen var suksess. Deilig middag, før showet på Chat Noir. Etterpå var vi en liten tur innom Ett Glass, før vi kjøpte litt snacks og dro tilbake på hotellet. Vi chillet på rommet til Martine og meg, med morgenkåper og dyne i sofaen. Digg!

Haha, nørder i heisen.

Aww, sovnet på sofaen ♥


Hotellfrokosten var like deilig som alltid. Vi ruslet litt i byen og kikket på julegaver, før jeg møtte B på City. Tok igjen turen til Ett Glass, og møtte Helga og Thomas. Koselig! 

Ellers fikk jeg helt knekk på ettermiddagen i går, derfor jeg ikke blogget. Jeg sov ekstremt dårlig på hotellet, og det kjentes som om jeg hadde vært gjennom en ukes partytur til Gran Canaria uten søvn. Relativt dårlig altså. Kvelden ble tilbragt hjemme, med Amarone, Disneyfilm og fotball på tv.

Rooney i fritt svev!

Nå står grøt og julebrus på menyen, sammen med sesong 1 av Solsidan. Har ikke fulgt serien fra begynnelsen av, så vi kjøpte dvd'en i går. Ha en fin kveld!

♥

Et lite stykke Frankrike her hjemme. Å, jeg lengter tilbake til Paris! Kanskje en tur til våren hadde vært på sin plass?

Jeg har jo ferie til uken, og nå er jeg hjemme i Løten. Eller, jeg er ikke hjemme akkurat nå. Jeg er med Simen til en kompis, og ØL står på agendaen. I like it. Kos dere i kveld, vi elsker lørdager.

God mandag! Nå sitter jeg på skolen, er klar for noen timer med matte. Blir jeg noengang klar for det? I går fikk jeg sammenbrudd og begynte å gråte over leksene mine. Det hjelper veldig. Noe som faktisk hjelper, er en snill og smart kjæreste som trøster og lærer meg. Åå.

Etter skolen i dag skal vi på harrytur til Strømstad. Jeee! Jeg er circa aldri i Sverige, så hvis du har noen gode tips til hva jeg bør kjøpe hvor, skriv dem gjerne her :) Er det for eksempel noen gode klesbutikker der, eller er det bare godis og sprit? Oops, nå begynner timen. Legg igjen noen tips til meg til etterpå da, hihi.

Nå sitter jeg i bilen på vei til Oslo. Pappa er så snill å kjøre meg, hadde ikke sjangs til å gå med all bagasjen på toget. Måtte vel kjøpt en egen billett til alle koffertene... Apropos, se søte babypus i kofferten min i dag! Vanligvis kaster jeg ham bort med en gang, takler ikke kattehår, men nå hadde jeg ikke hjerte til det. Dere skjønner vel hvorfor?

Nyyh, trøttepus!

Hvorfor skal katter alltid legge seg midt i noe forresten? I boken du leser, på tastaturet til Macen, i vasken når du pusser tenner. Bra måte å få oppmerksomhet på da, kanskje jeg skal prøve det neste gang jeg føler meg oversett.

Snakkes i Oslo, mjaau!

Victoria Beckhams bok begynner å bli noen år gammel, men jeg leser den fortsatt. Gøy å bla i den for å se på bilder, bli inspirert og underholdt, igjen og igjen.

Jeg har lagt ut alle bilder fra Bangkok på FB, men vil likevel vise dere noen bilder fra en kveld vi var ute der. Først kjørte vi tuktuk fra hotellet vi bodde på. Gæren tuktuksjåfør....

Så kom vi frem til SkyBar som ligger i toppetasjen på et fancy hotell. Jeg var småsulten og ville ha noe snacks i restauranten først og flaks jeg ikke var mer sulten! Bare en forrett holdt på å ruinere oss...  Med levende taffelmusikk og kongelig behandling var det vel verdt det. Etterpå gikk vi ut i de to utendørs barene og, herregud! Det er det mest utrolige! Utsikt over hele Bangkok på alle kanter! Fantastisk.

Update: Leste nettopp i Dagbladet Fredag, intervju med partyfikser Sverre Goldenheim: "Jeg er i skybaren på Lebua Tower Hotel i Bangkok. Det er der sosieteten i Thailand henger, har jeg hørt". Svar på spørsmål om hvor han feirer nyttårsaften. Litt gøy synes jeg da :)

♥

Nå er kl 00.40 her i Bangkok. Sent i morgen kveld reiser vi hjem til Norge. Sykt å tenkte på at jeg har vært borte siden august... Jeg har opplevd så mange ting og gjort så mye. Fantastisk! Men uansett hvor mye fantastisk jeg har opplevd disse månedene, kan ingenting måle seg med hvor fantastisk det blir å komme hjem: til familien, til venner, til jul, til Oslo og Løten og sære, lille Norge. Sitter her og hører på "Home for Christmas" med tårer i øynene og bortsett fra the broken hearted story, passer den virkelig bra:

"... there?s a place where I
Erase the challenges I?ve been through
Where I know every corner,
Every street-name
all by heart..."

Jeg gleder meg sånn, til å lande på en snøhvit Gardermoen, klage over kulden og pakke oss sammen i bilen med all bagasje. Komme hjem til Grünerløkka, inn i leilighet, fyre i peisen, handle klementiner gg julegodis, lage gløgg med rødvin og spille playstation til langt på natt. Treffe alle gode hjerter, utveksle siste måneders sladder og drikke overprisete mojitos. Men mest av alt, en uke senere: ta av til venstre fra E6 riksvei 3, inn den svingete veien til Brenneriroa. Snøtunge grener som nesten subber biltaket, hestene på Ågård som antakeligvis står skulder om skulder i vintersolen. Vente på grønt lys i det eneste lyskrysset i Løten, som pappa arrangerte protestmarsj for å få laget. Se den glitrende snøen over jordene. Så, den lille veien ned til huset vårt. Den korte bakken ned til det gule huset på jordet. Der ligger det kjære hjemmet mitt, det virkelige "Hjemme". Hvor jeg har vokst opp og bodd i tjue år.. Hvor mamma og pappa venter, og tilogmed begge lillesøstrene mine. (Nå kan jeg ikke se tydelig hva jeg skriver for øynene min er fulle av tårer.) Det knaser idet jeg setter føttene på den iskledde bakken, tusenvis av snøkrystaller knuses.. Går opp de tre trinnene i trappen, det står et par store lykter der, slike mamma er så glad i. Ser det varme skinnet fra vinduet idet jeg åpner den blå inngangsdøren.. Jeg kommer inn i gangen og alt er varmt og lunt, lukter godt og det er varm mat og levende lys og juletre og røkelse og kakao og så mye kjærlighet. Det er jul og den beste tiden i året, hvor vi alle er sammen  og alt er fantastisk. Jeg tenker at Bali, Singapore og Bangkok bare er bullshit i forhold til Løten. Så mye savner jeg hjemme.

♥

På Onsdag flyttet vi alle ut fra Pat-Mase villaen, som har vært hjemmet vårt halve tiden her på Bali. Kjipt å flytte ut, kommer til å savne villaen og alle som jobber der. Ikke minst samboerne mine, Tommy, Sigurd , Espen, Fredrik, Kristian og Kai (i tillegg til B da). Uansett, jeg og B bestemte oss for å nyte de siste Balidagene til fulle og booket oss inn på Abi Bali Resort Veldig mange er her på bryllupsreise, og det passer jo bra da jeg og B gjennom hele oppholdet på Bali har fått spørsmålet "You on honeymoon?". Veldig avslappet, rolig og privat her, lukseriøst og med nydelig mat og fine bassenger. Vi bor i en studioleilighet: 4 leiligheter i en felles hall som deler uteområde og basseng. Selv om det bor folk på de andre rommene, har vi forløpig hatt bassenget helt for oss selv. (Fordomsfull som jeg er tenker jeg at asiatiske honeymoonere heller vil ut å se og oppleve ting enn å ligge ved bassenget som oss.) Skulle virkelig ønske vi hadde hatt mer tid her til å nyte alt sammen, tre dager er ikke nok. Vi har som nevnt mye å gjøre før vi reiser og det blir ikke så mye tid til avslapning. Nå snakker jeg for mye igjen, her er bilder:

Milkshake ved bassenget.

Fiint!

Badet er det fineste, får så mye inspirasjon.

Jeg er så fan av en vask hver til ham og henne. Det er så praktisk og ser så stilig ut.

Utrolig digg dusj med åpent tak over, herlig å se opp på morgenhimmelen når ordner seg om morgenen

Noen av kjolene på plass. Jeg liker å pakke ut litt selv om vi ikke skal være så lenge, føler meg litt mer hjemme da. Tøfler, morgenkåper og paraply lå også klart til bruk, sånn liker jeg.




Jeg får aldri nok av blonder, har så mange blondeplagg og får aldri for mange.

Herlig seng. Jeg har alltid vanker med å sove på nye steder, her sover jeg tungt som en sten hele natten gjennom.

Bendik på plass i sofakroken med Macen.

Det lå roseblader strødd overalt, sengen, badet, på alle håndklærne. Romantisk!

Masse speil er heller ikke noe minus. Kan dere se meg i bakgrunnen? Haha




Det ene bildet fra frokostsalen dag, før batteriet gikk. Elsker hotellfrokost! Så mye fresht og godt å velge i. Særlig for meg som har levd på Koko Krunch og knekkebrød de siste månedene..

Nå skal vi begynne å pakke ned endel ting. Hadde 20 kg overvekt på vei hit og det er visstnok svindyrt tilbake. I tillegg til shoppingen vi har gjort her veier skolebøkene våre et tonn (virker det som) så skal sende de hjem med båt. Utrolig dyrt å sende hjem ting, så mye styr og stress med hva som skal sendes med fly, båt og hva som skal få bli med oss. Kofferter og håndbagasje må prøvepakkes, veies etc. og vi må få plass til shoppingkupp fra Bangkok. Gleder meg sånn, tror det er en fantastisk by!

♥

Hei, hei dere! Har skjedd mye her på Bali i det siste, så har ikke fått blogget noe særlig. Semesteret er som nevnt over og det vil si at oppholdet mitt på Bali nærmer seg slutten. Denne uken har de fleste studentene reist hjem til Norge, inkludert alle mine roomies (bortsett fra B da). Utrolig trist, men det måtte komme. De jeg har best kontakt med her skal jeg uten tvil besøke igjen ganske snart, likevel er det veldig rart. Dette er jo på en måte the end of an era, en fantastisk tid som nå er over. Disse menneskene har vært my everyday i tre og en halv måned, og man lever veldig tett på hverandre i et lite, norsk samfunn her på Bali. Spesielt. Derfor har de siste dagene gått med til avskjedsmiddager og farvel, ikke blogging..

Ellers er det kanskje noen av dere faste lesere som stusser litt: "skulle ikke du vært i Kuala Lumpur nå?" Og jo, det er helt korrekt. Vi skulle reist til Malaysia på Tirsdag. Nå avreisedagen nærmet seg og billettbestillingen stod for tur så bare, shit, vi driter i Malaysia. Det har som sagt vært utrolig mye å gjøre her og veldig lite ferie. Eksamener til siste slutt og masse å ordne opp i. Mye stress! Pga tidligere bestilte flybilletter måtte vi reist fra Malaysia tilbake til Bali for å kunne rekke fly videre til Bangkok, ergo hadde vi bare fått tre dager i Malaysia. (Henger dere fortsatt med?) Vi fant ut at til tross for at Kuala Lumpur er en fantastisk by for vi ta det senere. Det hadde blitt mer stress en kos, både de siste dagene her på Bali og oppholdet i Kuala Lumpur. Så vi droppet det, og skal være her på Bali til Lørdag, imorgen, og flyr da til Bangkok for fem dager der. Det kjipeste er at jeg hadde gledet meg til å treffe en venninne som bor i K.L., utrolig skuffet over at jeg ikke fikk besøkt henne likevel... Bortsett fra det har vi ikke angret et sekund på avgjørelsen, det er virkelig mye å ordne før vi reiser. Så da vet dere det! Kommer fortsatt til Norge som planlagt, om morgenen den 10.des.

♥

Ja, dere, da er høstsemesteret her ved Gateway offisielt over. Forrige søndag ble det feiret med avslutningsball. God mat, fin underholdning (minus en pinlig "damenes tale" vi godt kunne vært foruten..) guttene i skreddersydde dresser, jentene i fine kjoler, kåringer( men det kunne vel holdt med fem-seks, ikke alle de 139?), bra musikk, free flow av drikke og masse annet gøy. Her er noen pics, resten er på FB.

♥

Rapporterer live fra lesesalen hvor jeg nå har sittet siden kl 10.oo lokal tid. Nå er kl 22.oo, jeg har altså sittet her i 12 timer med slutteksamen. Så er spørsmålet: har jeg vært flink og produktiv og utnyttet dagen til fulle med tanke på at to av tre eksamensdager er omme? Svaret er nei. Jeg har gjort den faste bloggrunden min hver time (hva er det med disse svenske bloggerne dere??). Jeg har grått på do én gang. Jeg har chattet litt med svigermor. Jeg har skrevet en søt lapp til Bendik. Jeg har pakket vesken min og forlatt åstedet i full oppgitthet for å så komme på at jeg ikke kjører min egen scooter i dag. Nederlag å komme inn døren til lesesalen igjen da... Også har jeg har spist veldig mye. Vannmelon, pannekaker, sandwich, burritos, Bueno, KitKat, hodepinetabletter, sjokolademilkshake etc. Good times.

Jeg jobber med den forhatte refleksjonsrapporten for dere som lurer, slutteksamen og med innlevering på torsdag. Gidder ikke forklare hva det er en gang. Jo, jeg skulle forklart det HVIS JEG VISSTE DET. Det gjør jeg ikke. Jeg har hatt ca 9 sammenbrudd daglig siden vi fikk utlevert oppgaven og det jeg har klart å hamre inn på tastaturet er en disposisjon. Fuck my life. Be cool, quit school. Dere kids der hjemme: aldri ta høyere utdanning. Dere får hjerteinfarkt av det. Neida, utdanning er viktig.................

Mattenerds, Bendik og Vegard. Heldige som sitter ved siden av meg da:)


Blek, men fattet etter sammenbrudd nr. 9. Fint tannkjøtt.


Plassen min, lol. Håper ingen ser hvilken blogg jeg har oppe på MacLove. (kissies.se, check it out for a good laugh)


Ord overflødig.


Og en bitteliten monsterlol på slutten. Glemte å fornye scooterleien i tide, husket det når jeg fant denne lappen på styret. Her RINGER vi ikke, vi oppsøker villaen, hunter ned scooteren og henger en håndskrevet lapp på styret. I regnet, til alt overmål.

Dette innlegget passer det ikke å signere med et hjerte, slik jeg vanligvis gjør. Jo, okei da.

♥

...er Maria Menas "Home for Christmas." Mulig jeg henger litt etter her på Bali, jeg hørte den første gang i dag. Så vakker og trist, med Menas fantastiske, såre stemme. Gud, hvilken fin sang.

Jeg blir imponert over dere som kan høre denne uten å bli pittelitt våt i øyekroken...

Mine vakre søstre og jeg, julen i fjor. Det var en så herlig og koselig feiring og ferie. I år kommer det nok til å bli enda mer spesielt, nå som jeg har vært borte så lenge og Martine også har vært ute å reist. Love!

♥

I mangel på noe bedre å gjøre, oppgraderte jeg den stygge Bali-telefonen min litt. Nå er den litt harry, ganske fjortiss og DRITKUL!!!

Før kunstneren skrider til verket




FERDIG! Kul, eller hva?




Ja, det tok sykt lang tid.

Etter mye frem og tilbake har jeg og B fått utsatt hjemreisen til Norge. På grunn av jobben til B og planlegging av flyruter har det tatt litt tid. Egentlig skulle vi vært hjemme i Norge andre desember, men nå er det change of plans. Når vi først er her i Asia må vi utforske litt, og vi har derfor bestilt billetter til Kuala Lumpur, Malaysia, og Bangkok, Thailand. Herlig. Blir ca fem dager hvert sted og jeg tror det blir fantastisk. Flyturene mellom hvert land er så korte at det blir piece of cake. Hvis alt går etter planen reiser vi fra Bangkok rett etter midnatt den tiende desember og er på Gardermoen rundt sju om morgenen, fortsatt den tiende pga tidsforskjellen. Vi har timet det slik at det blir fredagsmorgen, så har vi hele helgen på å settle down og slappe av litt før B begynner på jobb igjen til uken. Blir herlig med litt storbyferie etter tre og en halv måned med chill Bali-life, haha. Slik er ser reisingen vår ut nå, regner ikke med det blir flere forandringer: Oslo-Bali-Singapore-Bali-Gili-Bali-Kuala Lumpur-Bangkok-Oslo. Føler meg litt globetrotter som har opplevd disse stedene på bare noen måneder.

Når vi kommer hjem er det en uke med chill i Oslo, før mamma og søstrene mine kommer helgen etter. Da skal vi jentene på teatertur, vår lille førjulstradisjon. Vi skal endelig se balletten Nøtterknekkeren, og jeg gleder meg så utrolig. Etter å ha lært et par år på rad nå, bestilte vi billetter i VÅR for å få plasser. Sykt.. Etter denne helgen, blir jeg med dem hjem til jul i Løten og blir der for alltid. Nei. Det er det jeg vil akkurat nå, men jeg blir vel til rundt nyttår tenker jeg. Gleder meg så utrolig, denne julen blir så fantastisk!

♥

Nettleseren min har vært kranglete de siste dagene, men nå er det fikset. Masse blogging på vei! Eksamen er endelig levert og helgen har vært herlig avslappende. Dagen før innlevering satt jeg på lesesalen i ti timer. Det er mye til å være meg... Siste del av dagen satt jeg sammen med Bendik, klassen hans har fem(tror jeg) eksamener denne uken som kommer, stakkars mennesker sier jeg.

Når jeg kjedet meg som mest tok jeg et avbrekk for å gjøre morsomme ting. Feks ta bilder av meg selv.




Jeg er sånn halvveis fornøyd med arbeidet mitt. Oppgaven vi alle fikk ar å lage en reportasje med fire siders tekst og seks bilder om menneskets forhold til gudene. Rimelig dritt og jeg var like engasjert som om jeg skulle hatt eksamen i utdøende gressarter på Honolulu. Bestemte meg til slutt for å skrive om homofili og hinduisme, hvilket var utrolig interessant. Hinduismen går jo for å være veldig liberal og har homofili er ikke forbudt i noen skrifter. Likevel er det, for de fleste, tabu å være homofil balineser, samtidig som Seminyak (en bydel her på Bali) er et trekkplaster for homofile fra hele verden. Masse dragklubber og typiske gay spots. Bali i seg selv er jo også ganske spesiell: Indonesia har en av de største muslimske befolkninger i verden, mens på lille Bali er 90% hinduer. Altså: mange faktorer å ta tak. Jeg har vært masse i Seminyak, blitt kjent med mange herlige mennesker og vært hjemme hos hovedpersonen min og alt. Utrolig hvor åpne og hjertelige noen mennesker er. Føler jeg kjenner noen av "kildene" mine så mye bedre enn mange av dem jeg ellers er med her på Bali. Blir så trist å reise og tenke at jeg kanskje aldri treffer dem igjen...

Det er når jeg jobber slik at jeg virkelig vil bli journalist. Fortelle andres historier. La folk få vite at det som for dem er hverdagslig, for andre er ekstraordinært. Lære hvordan andre mennesker tenker og lære dem hvordan jeg gjør det. Diskutere ting og sammenligne perspektiv. La mennesker og stemmer som kanskje ikke ville blitt sett og hørt ellers, komme frem i lyset, fortelle deres sak. Åpne øynene til folk for andre kulturer og kunne formidle flere sider av en sak. Deretter er det opp til leseren å gjøre seg opp en mening. Det er det som er en journalists viktigste oppgave.

Dette ble jo nesten litt dypt. Poenget er, jeg er fornøyd med kildearbeidet og alt det praktiske. Jeg er ikke fornøyd med skrivingen, og noen av fotoene burde vært bedre. Jeg skrev og skrev, gjorde om igjen og igjen. Jeg vet at teksten ble bra, men den ble ikke perfekt. Det mest irriterende er at jeg vet akkurat hva jeg kommer til å få trekk for. Jeg var bare så lei til slutt og hadde ikke mer tid, så fikk ikke endret det. Men jeg skrev en bra oppgave: gode scener, skildringer, replikker, oppbygging, research, fakta, konflikt, kilder, spenning etc, it's all there. Jeg er fornøyd i den grad jeg får blitt det antar jeg. Jeg er bare så perfeksjonist, blir aldri heeelt fornøyd og finner hele tiden nye elementer å trekke inn eller elementer jeg bør forkaste. Baah!

♥

Nå er kl 23.50 her og det er på tide for meg å finne seng og skjønnhetssøvn. Jeg har vært skikkelig dårlig med å blogge mens jeg har vært her på Bali, og jeg blogger veldig dagbok-aktig, dere vet, bare om ting jeg har gjort, lagt ut bilder etc. Altså ganske annerledes fra min "norske" blogging! Dere skjønner hvorfor regner jeg med, altfor mye annet gjøre og bloggen har blitt en slags reiseblogg. Jeg har ca 1/3 av lesertallet jeg hadde før jeg reiste, og jeg skjønner jo at jeg mister endel når jeg blogger på denne måten. Blir for friends and family. Når jeg kommer tilbake til Oslo skal jeg blogge som før, håper alle dere tapte lesere kommer tilbake da.

Likevel er jeg overrasket over at jeg fortsatt har et par hundre lesere om dagen nå. Utrolig at så mange av dere gidder å følge med på randomlivet mitt. Jeg setter stor pris på det, det er så koselig at dere faktisk tar dere tid. Så keep up, jeg lover å blogge mer og bedre når jeg kommer hjem.

Natta

♥

Herregud, jeg skal levere eksamen om to dager så bruker jeg tid på dette???

Første jeg gjorde i dag var å spise frokost, knekkebrød med leverpostei og melk. I utgangspunktet ikke så interessant, men hold on: leverposteien har reist Norge - London - Hong Kong - Bali - Gili - Bali i en RYGGSEKK og melken var sur. Hah.

Så tok jeg på meg ansiktet, dvs Guerlain Terracotta Bronzing Powder.

Så var jeg og Effi på Pepenero med veilederen vår. Jeg drakk milkshake, Effi spiste suppe med masse skjell i... Men det har jeg ikke bilder av da.

Traff derimot noen kuer på veien og de vettu, de ville jeg ha bilde av! Kuene går overalt her, så er ikke så spennende egentlig.. Tenkte bare dere hjemme vil se noe annet enn Freiakuer.

Jeg da, ville ha et fint bilde av meg som mater kalven... Den var ikke så keen som dere ser, HOPPET faktisk bakover.

Ble redd og løp og whinet til pappaen sin. Har du ikke sett turister før eller?? Og pappaoksen da,  bare stirret på meg og KNURRET! Hørtes hvertfall ut som knurring...  Idet den senket hornene til spidde-Karoline-positur trakk jeg meg hurtig tilbake. Derfor den blurry kvaliteten.


Så scootret jeg tilbake til villaen, skiftet til chilleklær og tok masse bilder av meg selv. Good times.

Elsker denne jerseyen fra Volcom, det er seriøst det beste kjøpet jeg har gjort noengang. Tror jeg bruker den annenhver dag her nede.


Når jeg var ferdig med å digge meg selv ble jeg med Effi og kilden hans til et tempel. Skulle egentlig snakke med en hinduprest der, men så kunne han ikke likevel. Fint tempel da.

Så har han verdens søteste barn. Balineseren altså, ikke Effi.


Så stakk jeg hjem, bestilte en bananmilkshake og jobbet med eksamen.

I WISH! Opprettet et worddokument så begynte jeg å organisere folderne på Macen og annet lok. Så ble jeg med Effie ut på tur igjen, men nå gidder jeg ikke blogge mer. Har faktisk eksamen om to dager-

Blir aldri lei disse sangene forresten. Har hørt på dem i hele dag. Bare de to. Hele dagen.

Det er nå 2 uker, 14 DAGER!, til jeg skal hjem til lille Norge. Hooly hooker, hvor ble tiden av? Det har gått så sinnsykt fort, men det er vel bare et tegn på at det har vært bra. Sinnsykt bra faktisk. Så med hjemreise nært forestående er det vel på tide at jeg setter opp noen lister igjen? Jaa, vi elsker lister, dere!

♥Bali
-Varmen! Åh, that summerfeeling.
-Bruschetta! Alle som kommer på middag hos oss kommer til å få det til forrett. Forever.
-(Anti)stylingen. Kunne gå ut døra i singlet og truse (bikinitruse vel og merke) og være kledd for dagen. Sette håret i en løs topp, slenge på sandaler og lipgloss og være klar for natten.
-Scooteren "min". Så lett å komme seg frem, mye raskere enn med bil. Vil kjøpe meg en i Norge også! Nei, da må jeg jo ha lappen. Dessuten går de bare i 40...?
-Dunkin Donuts, Little Italy og Starbucks. KOM TIL NORGE DA!
-Kulturen og menneskene her. Alle er så åpne, blide og hjelpsomme. Åpner dørene inn til hjemmet sitt, tilbyr kjøring og henting og hjelp til det ene og det andre. Og alle smiler! Nordmenn, watch and learn.....
-Villaen vår! Nydelige rom og basseng rett utenfor døren. Sukk!
-PEPENERO!! Herregud, hvordan skal jeg overleve uten den restauranten??? Den reddet meg hvertfall fra sultedøden her på Bali.
-Studielån. Kommer hjem til Norge uten jobb og penger. Ikke ha forhåpninger om julegaver.
-Prisene. Vel, noen av dem. Taxi, rusbrus og bensin, mer trenger du ikke.
-Alle de herlige menneskene her nede. Så mye moro jeg har hatt! Gleder meg alt til reunion.

♥Norge:
-Gosh Darling 134! Min favorittleppestift som led smeltedøden her nede. Pokker i vold, første jeg skal kjøpe når jeg kommer hjem.
-Trodde aldri jeg skulle si det, men blir digg med snø. Litt digg. I en uke kanskje.
-Mine norske klær. Er drittlei sommerklærne her, blir godt å komme hjem til "min stil" og fuskepels, skinnjakker, støvletter, pelslue, wedges.... ÅH!! 
-Slippe å være klam og svett hele tiden. 20 minus blir nesten digg. Neida.
-Lage god mat selv. Fiskegrateng, pitapizza, Bendiks paella, yummi!
-Bruke høye hæler!! Har brukt det kanskje to ganger de siste månedene, litt skandale. Dere aner ikke hvor mye jeg savner det.
-Kos hos Mom og Dadz hjemme i Løten. Seriøst, jeg elsker Løten.  Løten4life motherfuckers!!
-Bort fra fetekuren. Jeg aner ikke hvor mye jeg har lagt på meg her, men det er endel kilo. Rusbrus, frappucino, donuts, restaurantmat, creme brulee: takk for selskapet. Det var hyggelig så lenge det varte. 
-Leiligheten i Oslo. Åh, finner ikke ord. Den er så fin og herlig og god og bare vår.
-Utelivet! Svett fjortisparty og kåte australere/new zealendere/engelskmenn, ræva musikk. Fugazi, Onkel Donald, Horgans, La Belle, Løkka: I'm coming to get ya! 
-Style meg ordentlig før utgang. Makeup og hår, lekre klær, vesker og sko. Nam! Her er alt waste, man blir svett og jævli og mister alt man eier, lol.
-Grünerløkka! Søndagskaffe i kald vinterluft, vin på Ryes, marked på Birkelunden, konserter og festligheter, søte butikker, timer på Deichmanske Bibliotek.
-Shopping! Gosh som jeg savner "ordentlige" butikker.
-Bli forstått. Engelskkunnskapene her er begrensede, prøv å spør om veien: alle peker hver sin vei, smiler og sier ja og nei om hverandre.. 
-Sist og best: alle hjertene mine hjemme! Kjæremingud, trodde ikke jeg skulle savne dere så mye.. Mamma, pappa, bestemor, Annabella, Martine, Camilla, Ane, Simen, Anette og alle andre gode, fine.

That pretty much sums it up. Det blir grusomt å reise fra Bali, men fantastisk å komme hjem til Norge.

♥

https://twitter.com/KarolineDarling

https://twitter.com/KarolineDarling

https://twitter.com/KarolineDarling

♥

Eksamen er i full gang og jeg har lukket meg inne i min egen lille boble. En bloggfri boble as you might have noticed. Hjemmeeksamen i reportasje og foto og det er jammen ikke lett. Særlig ikke når temaet er "mennesket og gudene", lol. Vet dere hvor lei jeg er både mennesker og guder?? Hvertfall har jeg funnet min lille vri og jeg krysser fingrene for at det funker. Vil ikke jinxe det ved å fortelle her, må vente til oppgaven er levert. Har iallefall blitt kjent med noen fantastiske mennesker de siste dagene. Jeg lærer så mye og blir så imponert.

Ellers var jo sisterhooden her med kjæresten og en kompis og det var kos. Var på Gili Islands noen dager med dem før de stakk videre til Malaysia og det var herlich. Veldig herlig var det også å få en pose med norsk snacks: leverpostei, knekkebrød, lakris, ostepop, brunost (JADA, pappa, jeg skal ta med ostehøvelen hjem.) og andre digge ting. Årets første julebrus er akkurat nytt her på Bali i skrivende stund. Delicious. Bilder fra Gili kommer senere..

Ellers er det litt annet besøk i villaen vår også. Broren til Tommy og søsteren og broren og en kompis av Espen. Trävlige mennesker, men jeg hadde ikke forventet annet av slekten til mine gode roomies.

Jeg har forresten fått et soleksem som ser ut som huden min koker og bobler, væskefylte blemmer overalt. (TMI anyone?) Når de sprekker flasser all huden rundt av, og siden jeg har blemmer over hele kroppen kan dere tenke dere. Den eneste tanningen jeg har gjort i det siste var to dager på Gili. Så lurte Effie meg med EN TIME ut i sola ved bassenget vårt og PÆM, der var det gjort. To uker før jeg skal hjem, jeg som ikke har blitt brent én gang under hele oppholdet. Fml. Skal ikke sånn skje første uken slik at man kan reparere skadene med ny sol og rekke å bli brun igjen??? Kult at jeg kommer til å være like hvit som snøen når jeg kommer hjem etter tre mnd på Bali...............

Ca så blek. Nesten.  Tilogmed håret mitt er blekt nå, omtrent 27 nyanser lysere enn her......

Det var siste nytt fra Balii. Have fun, take care, snakkes etter eksamen. Forresten: Gratulerer med farsdagen, verdens beste papi! Du er kul og god og snill og morsom og jeg er så glad i deg at det finnes ikke ord. Savner deg!

♥

Etter en hard forrige uke med mappeinnlevering og sykdom, kom endelig helgen. I typsik helgerus kjentes formen på bedringens vei og jeg ble med resten av Pat-Masegjengen på villaparty hos noen søte jenter fra skolen. Veldig gøy, bra kveld. Så kom Lørdag, helgerusen vedvarte og det var tid for Halloweenparty med alle de norske skolene! Jeg hadde virkelig ikke stresset med kostyme i forveien, folk bestilte på ebay og alt, herregud. Vi dro altså en kostymeløs gjeng til Kuta på dagen for å bare finne noe enkelt til kvelden. (Jaa, vet det er kulest med teite kostymer som er helt over the top, men som kjent, jeg var syk, jobbet med mappeinnlevering på Fredag, gir litt faen i Halloween og det finnes ikke kostymebutikker i Kuta.) I en gatebod lyser en herlig biedrakt imot meg og til tross for at det er barnestørrelse og selgeren ler av meg, smetter jeg den på. Perfect! Jeg ble altså Bumblebee for kvelden. Ikke overraskende var 70% av jentene katt/tiger/mus, så digg med et kostyme som ikke alle andre hadde. Fremme i Sanur hvor festen er, er det masse folk, bra kostymer, god stemning og digg buffet. Etterhvert er det underholdning og talentshow, hvor konferiansieren er Terje Schrøder. (Frontfigur i Great Garlic Girls for uinnvidde...) Utrolig kult. Talentene var jo som ventet varierende og ikke alt var like bra for å si det sånn.... Etterpå var det mer party og det var fett. Må legge til at jeg aldri har sett så mange jenter med rumpa hengende ut av kjolen. For god's sake, lær å kle på dere, noe så ufint. Blablabla, her er bildene, det er jo de dere vil se ;)

Meg i bumblebee-kostyme!

Bakgårdskatt, pirat og hippie!




Guttene jeg bor med, Espen, Sigurd, Tommy, Bendik, Fredrik og Kristian. Kai satt ved et annet bord.


Rambo, Jokeren og Alleycat!










Søte Baja-girls




Terje Schrøder i full gang..










Vinner av beste kostyme, Avatar.


Party!

♥

Tirsdag forrige uke var jeg i Ubud, "Balis kulturelle hovedstad",  med klassen. Vi var så heldige å få audiens og besøke galleriet til den verdenskjente fotografen Rio Helmi. Wow. Det var fantastisk og veldig gøy for min del hverfall..  Han tar utrolige bilder og det var så interessant å høre hvordan han tenkte og historien bak bildene.

Mandagen før fikk vi i oppgave å ta noen bilder som skulle dokumentere arbeidet til noen av de lokale her. Et av disse skulle vi ta med til Rio og få hans dom over. Ganske skummelt! Jeg var på stranden om ettermiddagen og knipset litt, men ble bare halvfornøyd. Så på vei tilbake, mens solen er iferd med å bli borte ser jeg en enslig, eldre fisker stå i vannkanten. Med hele holdningen hans, settingen og den fantastiske himmelen bak visste jeg at det ville bli et bra bilde! Men solen her synker så sykt fort og alt lyset var iferd med å bli borte. B pushet meg til å skynde meg bort til fiskeren, jeg småløp over sanden, snakket litt med ham og smack, så var bildet der. Tok kanskje fem bilder og jeg bare visste at det ene var perfekt. Det er ikke bare å knipse og satse på det beste altså, her skal man tenke innstillinger, iso, blender, lukkertid, komposisjon og samtidig ikke stage bildet eller stille opp personen. Og når man holder på sånn, bare kjenner man når man får det riktige bildet. Alt stemmer og det blir bra.

Men som nevnt, fortsatt ganske skummelt å vise det for en så kjent fotograf som i tillegg er kjent for å være ganske krass.. Vel, bildene ble vist og han kritiserte og plukket fra hverandre ett etter ett, enda så bra jeg synes de var. Så kom endelig mitt bilde og jeg begynte å unnskylde meg med en gang: "eeeh, I haven't photoshopped it yet... It was very dark, I missed the light.. Eh, the mountain hides his hand....." Dere skjønner. Men Rio, godeste Rio, bare "It's perfect!!!  The light, the man, the composion, it tells a whole story!" Og jeg bare "Tjiih, thank you...?" Og han var så fornøyd og jeg var så lettet og glad. Og jeg skriver ikke dette for å skryte eller briefe, men jeg er virkelig ikke flink med reportasjefoto. Jeg synes det er veldig vanskelig og sliter med de tekniske tingene. Men det er lov å være fornøyd når en av verdens beste fotografer sier at mitt bilder er perfekt! Og det sa han. Så vil dere se bildet? Jaa!

Også slenger jeg med dette som jeg tok tidligere på dagen bare fordi det er så sweet.

♥

Livet på villa Pat Mase er godt. Det er så digg og chill å bo her og guttene jeg bor med er så morsomme og kule. Alltid noe gøy som skjer! Skulle gjerne fortalt dere litt her, men vet ikke om de involverte ville satt pris på at jeg brettet ut røverhistoriene deres on the world wide web, haha. Uansett, vi chiller i villa og her er en vanlig dag og mine søte roomies:

Var ikke fornøyd med sofaen vår. Naboens derimot....

Vannrugby er den nye sporten. All allowed!

Hahaa, badenymfene Espen, Sigurd og Tommy.




Jeg foretrekker å chille...










Villapartys blir det endel av..

Kristian mister telefonen/lomeboken/scooternøklene hver helg.














Det var det fra meg. Og, nå har Martinesøsters kommet til Bali! Herlig! Skal ut å spise med henne i kveld, blir diggers. Dessuten har hun med masse norske ting til meg. Det blir også rimelig digg.

Hei søster, nå sees vi snart live!

Forrige helg var siste del av kurset for å ta dykkelappen her. Det var på Lovina Beach og det var fantastisk. For de som var der. Jeg bailet nemlig. Faen. Da vi øvde på å dykke i basseng med tank og alt utstyr klarte jeg bare ikke å puste. Syntes det var så vanskelig og begynte å hyperventilere under vann. Ukult. Prøvde igjen og igjen med hjelp fra instruktøren, men fikk ikke til. Åh! Ble til slutt så sint på meg selv at jeg begynte å gråte. Hulking under vann er hvertfall en dårlig deal. Uansett, jeg fullførte dermed bare halve kurset og har intet dykkesertifikat. Er så skuffet over meg selv! Hadde gledet meg sånn til dette, og det skulle være noe jeg og B gjorde sammen, en skikkelig opplevelse. Så forrige helg var altså B på Lovina, dykket ned til skipsvrak fra andre verdenskrig, sov på hotell og koste seg. Jeg var hjemme og gjorde skolearbeid og var fyllesyk. Lol.

Fra dykking i basseng i Jimbaran:

Fortsatt optimist. Dumma.

Hele gjengen i gang. Bra at jeg fikk tatt bilder da hvertfall......

Haha, froskemannen miin!

Nå er jeg endelig igang med arbeidet på Mappe 3/4 på skolen. Siste innlevering før eksamen! Dette skal være en full reportasje med bilder og tekst og bør være rimelig bra. Shit, nå er det alvor liksom! Jeg hadde tusen idéer til tema, så fikk vi plutselig utdelt samme tema alle sammen. Skandale. Og hva ble det? Mat. Yes. Fantastisk og superinteressant. Not. Dette fikk vi for to uker siden, så fikk vi ferie og jeg stakk til Singapore og dyttet alt lengst bak i hjernebarken. Innleveringen er Fredag om en uke, førsteutkastet skal være klart på Mandag. Kult å stresse med det hele helgen, lol. Men tilbake til det kjipe temaet. Jeg klarte ikke være kreativ, manglet all inspirasjon og fikk til slutt veiledning av foreleseren.

F: Hva er det beste du har gjort på Bali?
K: Ehm.... Reise til Singapore?
F: Jasså. Hvorfor det?
K: Fordi det er annerledes enn Bali. 
F: Javel. Hvordan da?
K: Det er rent, pent, behagelig og moderne. 
F: Så du er litt glad i luksus du altså?
K: Mhmm..?

Ergo skal jeg skrive en reportasje om en restaurant her på Bali som er sykt bra, Mozaic. Vunnet masse priser og er virkelig high-class. Litt usikker på problemstilling enda, blir å følge en ansatt der, sammenligne den poshe jobbsituasjonen med hverdagen, eller å sammenlikne denne fancy restauranten med et skikkelig lokalt gatekjøkken, total opposites med andre ord. Spennende, men krevende og litt vanskelig. Skal ringe å gjøre avtale etterpå, prøve å ta turen i morgen. Håper bare ikke språkforskjeller blir noe problem, da strander hele prosjektet... Uansett, det er i morgen. Hamstret Baileys og Amarula i tax free'n på Changi, Singapore, og kjære Baileys, som jeg har savnet deg, i kveld skal vi møtes igjen etter to måneder! Først skal jeg ut å spise med B på favorittrestauranten min, så skal det festes på villaen vår  med Karolines Spesial Drink. Hah, Special K jo! (som i frokostblandingen for dere som må ha det inn med sugerør.) Ciao Bellas! (skal på italiensk restaurant, høhø)

Fra surpriseparty for Fredrik for noen helger siden.

Edit: dette innlegget ble jo plutselig postet 20 timer for sent da, lol.  Ble hvertfall skrevet kl 17oo i går..

Dere som leser bloggen min vet at jeg i perioder ikke har det så veldig bra. Eller, livet er jo bra, bare ikke inni hodet mitt. For en tid siden var jeg hos homeopat (hvorfor kan dere lese mer om i dette innlegget) og fikk "diagnosen" Flink pike-syndrom.  Dette er nok en medvirkende årsak til at jeg har det sånn som jeg har det fra tid til annen. Flere kjenner vel til det, dager hvor man ikke vil annet enn å sove, når det beste som finnes er å gråte og man ikke vil snakke med noen, bare synes synd på seg selv. Problemet er når det blir litt for mange av disse dagene. Dere kan lese et tidligere innlegg her om hva jeg føler om det, orker ikke gå i dybden på det nå. Men til poenget, og det er her den flinke piken kommer inn i bildet.

Vi jenter har et utrolig stort press på oss fra alle kanter, vi skal være snille, smarte, pene, omsorgsfulle, søte og sexy på en gang. Vi skal ha mange venninner som vi tilbringer masse tid med og vi skal lage fantastiske middager til vennene våre. Vi skal gå på bra skoler og få en bra utdanning samtidig som vi skal ha en spennende jobb som gjør at vi har råd til den lekre makeupen og den fine leiligheten. Vi skal være perfekte kjærester som passer på og tilrettelegger,  som er kule og sexy, som ikke er sjalu og ikke maser, men som bryr seg hele tiden. Vi skal feste natten lang på de hotteste stedene og stå opp tidlig neste dag for å trene på de fancy treningssentrene. Hvis vi trener nok får vi flotte nok kropper til å kle dem i de mest trendy klærne for øyeblikket. Klarer vi dette er vi flinke piker.

Selv om dette er satt på spissen skjønner dere hva jeg mener. Det er press fra alle hold og det koster blod, svette, tårer, penger og selvbilde.  Selv er jeg ikke blant de mest fanatiske verken når det kommer til trening, trender eller studier, men likevel, det blir for mye noen ganger. Noen vil kanskje si at jeg er svak som gir etter for press, vær deg selv og blablabla.. Men kom ikke her. Alle gir etter for press fra tid til annen, men du kan gjerne fornekte det. Det sitter i hodet, det er ikke noe man velger.

Så vet dere det, dere som spurte meg om dette mystiske Flink pike-syndromet. Det går ganske enkelt på jenter som vil være flinke til alt og nekter å innse at det ikke er mulig før det er for sent og det har satt seg fast i hodet. Ikke mer hokuspokus enn det. Må også si det er veldig hyggelig dere som har sendt meg meldinger ang dette, det varmer veldig og det er tydelig at det er flere der ute som sliter med det samme. Til dere vil jeg bare si: Kjære lille flinke pike, du er bra nok som du er. Snakk med noen, det hjelper utrolig at noe utenfra hører på. Kjæresten min er så bra og god og tålmodig og synes bare det er godt at jeg forteller alt til ham. Husk at det er lov å ta en time out. Gi faen i alle og tenk bare på deg selv en time eller en dag eller en uke, det er veldig deilig.

Nå må jeg bare høre på mine egne råd.

Teorieksamen er over og jeg har bestått. Forventet ikke noe annet, men deilig å få det bekreftet. Uansett, livet på Bali tusler og går.

En spesiell fotbehandling som tilbys overalt, her representert av Jon G og Andreas. Masse fisk som spiser bort den døde huden på føttene. Hørte jeg yummi? Det skal uansett være veldig bra og man skal få ferskenhud av det. Vel..

Sjømat er en big hit her. Helst så fresh og nyslaktet (sier man "slakte" om sjømat?) som mulig med alt av organer i behold. Jeg er ikke superfan av sjømat, bortsett fra reker. Men jeg må kjøpe ferdigpellet da, synes det er så ekkelt å ta av skallet... Anyway, nygrillet scampi straigth from the sea:


Bendik har omsider klippet seg. Ble så fin atte! Håret mitt er skandale. Blitt sykt solbleket og tuppene er hvite og gule om hverandre. Nice. Klor, sol og saltvann er vel heller ikke den beste kuren, men håpløst å finne gode hårprodukter her så fuck it. Får reparere skadene når jeg kommer hjem... Frem med saksen!


Fant denne kule retrosaken utenfor hotellet. Always Coca Cola!

Herregud, jeg har glemt å sagt at vi har surfet! På ekte altså, ikke bare med Ronald MacDonald.  Det var ikke så vanskelig som jeg hadde trodd, bare slitsomt. Og det er så gøøy! Selv om jeg stadig har skrubbsår på knærne og rompa etter å bli skurt mot sanden...


Før vi fant our perfect villa var vi på undelig mange forskjellige. Okei, kanskje bare femten, men det er ganske uendelig det også. På en av utfluktene var ikke jeg med, så gutta dro i vei i samlet scootertropp. B satt bakpå med Tommy som plutselig punkterte. Litt lol. Heldigvis var det et verksted nedi svingen, så det var nada problemo.






Takk for meg, nå skal jeg spise gulrotkake og chille med B og de andre søte roomiesene mine.

Noen bilder fra høstferien i Singapore. Legger ut flere på Face etterhvert..

Bendik spiste is som han er så glad i...

Mest jallabutikker, så ble ikke så mye shopping. Dette er fra et kaotisk kjøpesenter i Little India...?

Dragefrukt-smoothie er digg! Og rosa...


Var i sommerfugl og insektpark....


...og fuglepark.

Vi så et herlig delfinshow i Underwater World. Flinke dyrene!

En eller annen kjent engelskmann... Tror han grunnla Singaore som by eller noe. Hvem bryr seg, fin fontene :)


Fra Bali til SKYSKRAPERE! Overgang kan man si...

Dessverre måtte vi ta til takke med et mindre eksklusivt hotell....

Marina Bay, havnen i Singapore.

UNIVERSAL STUDIOS!!! Turens høydepunkt..?

Tidenes godisbutikk. Her vil jeg bo. Candylicious liksom, CANDYLICIOUS! Jeg hører jo hjemme her.








He's alive! Frankenstein da vettuuu

Shrek, I love you.

Sentosa Island by night. Ganske fint da. Og popcorn er godt.


Så så vi sånn lys-, vann- og laserhow da, som har vunnet masse priser og sånn. Stas.

Underwater World var konge! Haier og reker og ekle fisker og skjell og masse annet snacks.

Så hang vi mye rundt da...


...og spiste for eksempel.


Eller bare var mongo..

Clarke Quay, en kanal midt i byen hvor det ligger masse utesteder og restauranter. Pent.






Såå kjørte vi kabelvogn eller hva det heter.. Høyt var det og utsikten var flott.




Herregud, det ble mange flere bilder enn jeg hadde tenkt. Har plutselig fått internett som funker nå, så jeg tar litt av. Av samme grunn lover jeg at det ikke skal bli så lenge til neste gang jeg blogger. Eller, skal love Å PRØVE. Dere vet, jeg har tross alt andre ting å gjøre. Feks være på skolen. Eller spise. Og sove, det gjør jeg ganske mye av. Eller så soler jeg meg. Nei, det gjør jeg ikke, bortsett fra i dag. Regntiden nærmer seg med stormskritt (bokstavelig talt) så været er ikke helt hundre. Nei, herre, nå må jeg gå. Skal sove.

Gosh, lenge siden siste bloggings. Sorry for den, men jeg har vært i SINGAPORE! Hadde høstferie, eller studieuke da.., forrige uke og måtte benytte den til noe annet enn bassengsløving og strandliv. Jeg og B valgte storbyferie i Singapore, 2 1/2 time unna Bali. For en fantastisk by! Og for en kontrast til Bali.. Rent og nydelig, supermoderne, high tech, regler for alt og ikke minst: folk snakker engelsk! Igjen, fantastisk. Allerede fra ankomsten på en moderne og effektiv flyplass var vi rimelig happy. Etter en taxitur i splitter ny Mercedes på en firefeltsvei inn mot byen, ble vi enda mer stoka. Når vi så skyskraperne reise seg mot nattehimmelen over Marina Bay med tusenvis av fargerike lys, var vi helt forelsket.  Vi hadde ikke bestilt hotell på forhånd så booket oss inn på et bittelite hotellrom i Little India. Sentralt, rendt og god service, all you need i storbyen med andre ord. Dagen etter kjøpte vi metrokort og dermed er veien kort og enkel til alle deler av Singpore.

Pga av alle reglene er byen utrolig ryddig og ren. Bot for å gå på rødt, bot for å kaste søppel på gaten, bot for å spise på metroen, ulovlig med tyggegummi og bot for taxisjafører å ta seg overbetalt.... Bøter for det meste, med andre ord, men det er verdt det når man ser hvor bra det funker. Særlig i motsetning til Bali hvor det ligger søppeldynger langs gatene, ingen forstår engelsk, taxisjåførerne er ute etter å hustle deg for mest mulig spenn og det er en risikpsport å bevege seg ut i trafkken. Har du budsjett til det er Singapore perfekt for shopping. Orchard Road er landets svar på Champs Elyseés i Paris, bare enda mer lukseriøs! Ikke en Louis Vuitton butikk, men flere spredt nedover gaten. Sammen med Hermés, Prada, Dior, Chanel, Miu Miu, Celine, Armani, Agnés B etc er dettte virkelig seventh heaven for deg med lommeboken i behold. Ellers finner du rimeligere kjeder som Topshop, Mango og Forever 21 i samme område, og på kjøpesenteret Far East Plaza er det prutepriser i førsteetasje, som ender på H&M-nivå.

Utelivet var sykt, og såå mye mer classy enn det vi er vant til på Bali. Prisene er også adskillig høyere, ca norske priser, og det samme gjelder for restaurantmat. Vårt studentbudsjett matchet ikke prisnivået her, så det ble bare litt shopping, viser dere kanskje senere, men mye luncher, kaker og deilige middager. Med bare fem dager til disposiasjon er det faktisk andre ting som er viktigere enn shopping, belive it or not. Vi var blant annet på Sentosa Island, en menneskeskapt øy rett utenfor havnen. Dette er virkelig en eventyrøy og vi brukte en hel dag i parken til Universal Studios, Universals svar på Disneyland. Jeg elsket det, det var så gøy og herlig og skummelt og spennende (husk, det er Universal som har Jurassic Park, The Mummy, Fast and the Furious, Shrek, Madagaskar, Frankenstein etc etc). Havnen i Singapore, Marina Bay, er en opplevelse i seg selv. Helt Dubai-style med syke bygg og nydelig arkitektur. Ellers  kan det nevnes at byen er for dem med penger og det er MYE forretningsfolk her. Armanidressene stod linet opp ved mørke biler utenfor luksushotellene, og nydelig damer i lekre drakter og mørke solbriller hastet rundt med laptopen under armen. Sukk!

Vi gjorde så mye gøy, orker ikke skrive alt her, men det var FANTASTISK! ( Er det fjerde gang jeg bruker det ordet?) Det er også vakre strender her, men de benyttet ikke vi oss av. Strender har vi på Bali, nå trengte vi en dose storbymoro. Og gud, her vil jeg bo. Skal absolutt tilbake, dette er en av de beste stedene jeg har vært noengang ♥

Bilder coming up!

Neste Fredag flytter vi fra Sari Segra og inn på villa. Det blir så utrolig deilig, ha et helt hus med kjøkken, store bad, spisestue etc. Det jeg gleder meg mest til er faktisk noe så enkelt som å lage mat selv, er så lei av å spise ute... Vi begynte å se etter villa litt sent, så vi lette en stund før vi fant denne. Det er nemlig slik at omrent alle studentene her vil bo på villaer, og det sier seg selv at det er det ikke rom for... Vi endte til slutt med flere aktuelle og etter litt  frem og tilbake valgte vi Pat Mase. "Vi" er Bendik og meg, åpenbart, og Tommy, Espen og Sigurd, Fredrik som går i klassen min, Kai og Kristian. Alle disse guttene er så sykt kule og koselige, er så glad for at jeg skal bo med akkurat dem. Leien for denne villaen var egentlig langt over vårt budsjett, 10.ooo NOK på hver i mnd. Vi fikk prutet det ned sykt mye (bra jobbet, Effie!) og endte vel med en leie på ca 4ooo hver. Ikke verst. Dette blir så bra, fra neste Fredag og ut resten av oppholdet skal jeg bo her:

www.pat-mase.com

Villaen har perfekt beliggenhet ti min unna skolen og midt i et område med masse andre villaer og studenter. Eneste catchen er at (mamma og pappa, slutt å les nå.) jeg må leie scooter. Så mange av studentene her gjør det, men dere vet, jeg har aldri kjørt en scooter før og er en smule distré i trafikken. Med venstrekjøringen her nede og et ellers kaospreget trafikkbilde, gleder jeg meg ikke. Men slapp av mamma og pappa (jeg vet dere leste det og friker litt ut nå), jeg kommer bare til å kjøre på småveiene her i Jimbaran, til og fra skolen, butikken, vaskeriet etc. Wish  me luck!

Stine og Fredrik introduserte oss for en stund siden for Geger beach og jeg har herved funnet min favorittstrand. Hvit sand, gode solsenger, masse snackbarer, lite bølger slik at man kan bade, ikke for mye folk og bare femten min unna hotellet. Perfect!

Bilder fra forrige uke da jeg var der med Mari og Fredrik. Søte nokså pågående smykkeselgere som så en potensiell kunde i Effie. Forsøker man å prute får man kjøpmannssvaret " Noo, I'm bankrupt!" og vil man ikke kjøpe går de rundt og synger for å gjøre seg enda søtere. De har gått rette skolen med andre ord... Det funket da, jeg kjøpte en kjempefint armbånd med skjell som jeg har rundt ankelen.

Dagene flyr her nede og nå er det to dager til teorieksamen. Friker litt ut, men tror nok det går ganske bra... Eller, håper. Nå må jeg ha en liten pause fra lesingen og utnytter denne til å blogge noen bilder fra den siste tiden.

Baren/restauranten Alleycats har blitt en favoritt. Billig og godt drikke og enkel mat, chill atmosfære og mixet klientell. Er så sykt lei de største utestedene her, harryfaktoren er for høy, og det samme er den ræva musikken de spiller. Her er det perfekt og spise lett og vorse før man drar videre.

Spennende salgsplakat.. Ser noen noe rart med det første "tilbudet"?

Italienske PepeNero er min yndlingsrestaurant her nede. Veldig glad i italiensk mat og her har de det aller beste. Maten kommer kjapt og servitørene er ganske stødige i engelsk, noe som ikke er noen selvfølge her.. Dessuten har de verdens beste créme brulee, som jeg spiser hver gang jeg er der..

Scootere er som nevnt det vanligste fremkomstmiddelet her. Selv om halvparten av førerne her bruker hjelm finner man mange spenstige utgaver. Bendik falt for denne.

Jeg elsker Starbucks så høyt! Det er vel bare et tidsspørsmål før det kommer til Norge, kan ikke bare den tiden gå litt raskere? Det eneste kjipe er at jeg er iferd med å drikke meg fet på Frappucino... Verdt det da.

Vi har også hatt flere klassefester, med stor suksess. Her representert av Anna Kathrine


..og vi har hatt togafest

..og masse annen fest.


Vi har omsider testet vinen her. Vin er svinedyrt, antakeligvis bare mport alt sammen. Men her fikk vi balinesisk og den var faktisk ikke så verst.


Filmene her koster 10.000 rp, dvs 7 kr. Det blir mange filmen med andre ord..

Ellers har vi vært på stranden. Ikke noe særlig på dagen, pga skole etc, men det er veldig fint om kveldene også








Savner dere der hjemme så mye mer enn jeg trodde (don't get med wrong) og kunne ønske dere kunne vært her med meg og opplevd dette. Jeg er glad i dere, håper alt er bra ♥

Jeg har alltid vært ubesluttsom når det kommer til fremtidsplaner. Først ville jeg blir primaballerina.  Noen år senere Britney. Så ville jeg bli modell.  Virkeligheten slo til og jeg ville bli makeupartist. Så ble jeg lei av babefaktoren og ville i militæret. Det varte ikke lenge før virkeligheten igjen kom inn i bildet og jeg ville bli stylist. Etter et år på hudpleielinjen fant jeg ut det skulle jeg hvertfall ikke bli. Det ble Katta og almennfag. Etterpå ble det et par år i klesbutikk, mens jeg ?tenkte meg om?, skulle finne ut hva jeg ville bli, hvilken skole jeg skulle søke. Fant ut at på Hamar kunne jeg ikke finne ut av noenting, verken skole, fremtid eller meg selv. Flyttet til Oslo og digget halvåret som lærerassistent der. Nå er det journalistikk som frister. Men tv?  Avis? Mote? Foto? Feature? PR? Så mange valg?

Hvordan, når og hvorfor er spørsmål jeg hele tiden stiller meg, uten å få noen svar.  Derfor er jeg nå på Bali, i gang med et intensivt semester innen reportasjejournalistikk og ?foto. Flere ganger under oppholdet har jeg spurt meg selv hva jeg gjør her, om det er bortkastet, hva det gir meg senere. Jeg vet ikke, men tror svaret er at det gir meg en liten pekepinn og en smakebit på noe jeg kanskje kan tenke meg. Jeg må lære at det ikke er krise å mangle en plan eller å famle litt. At det er lov å ombestemme seg og for å finne ut av ting, og seg selv, må man avogtil kaste seg uti det og se hva som skjer.

Frem til nå har jeg vært stresset og tenkt mye på hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem. Har ikke klart å ta en dag av gangen og bare la ting skje. Når jeg klarer å roe ned planleggeren og perfeksjonisten i meg, går det ganske bra. Da er livet chill, faget interessant og det vanskelige er bare en utfordring på veien til å lære noe nytt.  Nå har jeg klart å finne ut av litt ting. Jeg har noen tanker om hva som skal skje etter dette semesteret, uten at det er noen plan jeg må følge eller noe som stresser meg. Men vi får se, det er alltid rom for å ombestemme seg.

Haha, funny: for en stund siden fikk jeg mail fra en hyggelig dame fra TV Norge. Hun lette etter "kule par" til casting for et nytt program, og kom over bloggen min. Syntes at jeg og Bennebanan passet bra. Kjipt at castingen er nå mens vi er på Bali, ellers hadde vi kanskje blitt med..? Who knows.. ;)

For en tid tilbake var jeg på klassetur til fjelllandsbyen Trun Yan, også kalt Den lukkede byen. Det som er spesielt med nettopp denne landsbyen er måten de velger å kremere sine døde på. Her på Bali ser flertallet på kremasjon som den riktige måten å etterlate de døde på. Den vanligste formen for kremasjon er å brenne likene på stranden, men det er også et alternativ å la dem kremeres av feks vann. I Trun Yan tror innbyggerne på kremasjon i luft. Dvs at de legger likene ut og lar luften "brenne dem", dvs tørke dem ut og gjøre dem til støv.

En av de aktive vulkanene på Bali, på vei til landsbyen.

Tempelet i landsbyen. 

Vi måtte ta båt til en annen side av øya, for å komme til selve gravstedet. Ved inngangen stod de tradisjonelle offerkurvene som sees overalt her, sammen med hodeskaller.

Et enormt tre strekker seg over gravplassen og fungerer som et slags tak og vegger. Det er også noe med dette treet som nøytraliserer lukten fra de døde kroppene. Det luktet ingenting der faktisk, selv om det lå hvertfall ett ganske ferskt lik der.... Dette synet møtte oss når vi kom inn


Inne i disse bambusburene blir de avdøde plassert. Jeg følte ikke for å ta bilde av de akkurat, selv om landsbyboerne synes det var helt greit. I de fleste burene var det mest knokler og rester av lik, men i et par av dem var det helt klart kropper som var igang med kremasjonsprosessen.

Det var plass til et visst antall avdøde om gangen, tror det var elleve. Når det var behov for en ny grav ble rett og slett de eldste knoklene kastet i en haug som for oss så ut som søppel, men som var gaver og ofringer blandet med løv, grener og knokler.

Hodeskallene ble vanligvis tatt vare på og flesteparten ble plassert på denne hyllen. Husker ikke hvor mange tusen mennesker som var begravet der, men det var så mange at det svimlet litt, jeg begynte å tenke på hva bakken jeg stod på består av..

Sko var en populær offergave, det lå overalt inne på gravplassen. Litt makabert å se en beinknokkel ligge ved siden av en slippers..

Veldig interessant å se et samfunn som har et så annerledes forhold til døden enn det vi fra vesten har. Fra tradisjonelle begravelser hjemme, både kremasjon og kistebegravelse, er vi vant til at døden er noe veldig hellig, både seremonier i den forbindelse, graven og den avdøde. Hinduistene her mener at når sjelen har forlatt kroppen, er den bare et tomt skall som er igjen. Veldig rart å være på gravplassen, offergaver og hodeskaller overalt, og "ops, det tråkket jeg på et hoftebein" liksom.. For oss blir det nesten groteskt, jeg var flau over at vi troppet skuelystne opp med kamera parat. De lokale derimot syntes bare det stas og ville gjerne vise frem gravplassen sin.

Avslutter med litt hyggeligere bilder. Her er lokale pøbler som syntes det var veldig stas med kamera. Nikket anerkjennende og diskuterte de ulike bildene seg imellom da jeg viste dem frem. Hvem hadde best pose, hvem så tøffest ut og hvem var ikke fullt så heldige. Tok over hundre bilder av dem tror jeg...

Kos er kult.

Åh, får jeg ta deg med i kofferten min??


Veldig lærerik tur, både å se Trun Yan og å se den spesielle gravplassen. Rart at alle de ulike kulturene i verden kan ha så ulike syn på døden og begravelse, men veldig bra å tenke på også. Alle har godt av å lære om andre kulturer og tenkesett, det åpner sinnet for så mange muligheter og gjør at man kan stille seg selv noen spørsmål...

Nå er klokken her fem over fire på ettermiddagen. Jeg har eksamen om en drøy uke. Ute ligger folk ved bassenget,  andre er på stranden med skolebøker eller på shopping i Kuta. Likevel er jeg inne, i sengen. Men leser jeg til eksamen? Nei. Jeg orker ikke, vil ikke og er tom for energi. Det er et ork bare å se på bøkene. Og jeg vet ikke hvorfor. Jeg er hvertfall ikke utslitt av sol og varme, jeg er knapt nok ute i solen og rommet er kjølig takket være aircondition. Det er heller ikke pga skolen, jeg liker skolen og jeg liker faget. Jeg har litt hjemlengsel, men ikke sånn at det er problematisk.  Vil bare klemme mamma, tulle med pappa, snakke med Anna og Martine om alt og ingenting. Jeg vil lage deilig middag med kjæresten min på det fine kjøkkenet vårt hjemme på Løkka, før vi krøller oss sammen i sofaen med øl og playstation. Jeg vil drikke vin med Camilla i høye hæler og gå opp Bogstadveien og se, skarvle og kanskje kjøpe. Jeg vil sitte på Birkelunden, badet i høstsol, med kaffe i den ene hånden og Bendiks hånd i den andre. Jeg vil være i den fine, fine hagen hjemme hos mamma og pappa i Løten og slappe av, tømme hodet og bare være meg?.  Til tross for at jeg savner disse tingene er det ikke det som gjør at jeg føler meg sånn, rar.

//weheartit.com

Det har vært slik en ganske lang stund, også før jeg reiste ned hit? Jeg føler at jeg er dårlig til alt,: en dårlig venn, en dårlig kjæreste, en dårlig elev, et dårlig menneske.  Alt jeg gjør virker dumt og jeg har konstant klump i halsen. Det er absolutt ikke sånn at jeg har det kjipt hele tiden: jeg har det utrolig bra her, men har samtidig en tom, rar følelse litt for oftet. Uansett hvor fantastisk en dag har vært, kan jeg komme hjem og begynne å gråte?  Uten å helt vite hvorfor. Det beste er å legge seg. Tulle meg inn i det tynne lakenet eller  den kjølige dynen, lukke øynene, skru av hjernen. Gråte til klumpen i halsen er borte, hulke til den er forsvunnet. Så bare ligge der, høre min egen pust, men fortsatt ikke tenke noe. Bare være der.

Det hjelper å skrive. Få ting ned på tastaturet, inn på Macen. Når alt kræsjer i hodet og bare er tull, er det godt å se tankene foran meg, som bokstaver og ord. I ryddige rekker med punktum og mellomrom. Skulle bare ønske det var like lett å slette tanker eller begynne på nytt som det er på Macen.

NB: dette innlegget ble skrevet i går, måtte bare tenke litt før jeg postet det..

Nå har vi vært her på Bali siden 17 august,  ganske nøyaktig seks uker. Tiden har flydd og det kjennes ut som jeg har vært her bare et par uker.  Aner virkelig ikke hva jeg har drevet med disse ukene, man tenker at det er så lang tid og at man skal rekke en hel masse, men det blir sjelden sånn man har tenkt. Skolen tar jo selvfølgelig veldig mye tid. Faktisk for mye. Mange innleveringer og eksamen rett rundt hjørnet lar seg vanskelig kombinere med sju timers forelesninger hver dag. Vi har hatt møte med klassen og foreleserne våre pga det tilogmed, og har fått forbedret timeplanen litt. Tidligere hadde vi skole fra ti til fem, nå får vi starte tidligere og har kuttet lunsjpausen, slik at dagen er fra åtte til to. Mye bedre.  Ellers må jeg si jeg liker skolen godt. Foreleserne våre er kjempeflinke og veldig erfarne, gir meg masse inspirasjon.  Vi har hatt reportasjejournalistikk fra begynnelsen av, nå har vi også begynt med foto. Jeg er her først og fremst pga skrivingen, og ble overrasket over hvor vanskelig det er å ta gode bilder. Et fast motiv eller en modell er en ting, men å ta reportasjebilder er ikke lett. Bare å få tatt bilde av folk uten at de poserer er vanskelig å få til. Jeg er kanskje litt for beskjeden også, tør ikke å bare knipse løs oppi ansiktet til folk.. Men det er vel derfor jeg er her, for å lære. Teorieksamen er neste Fredag og jeg gleder meg ikke.

Forrige Lørdag var det togaparty på Gateway. Fett nok, selv om jeg mener togaparty er vel oppskrytt... Jeg gikk for en diskrét variant: hvit, løs kjole og tilbehør i gull.

Kjærlighet på pinne er så undervurdert. Jeg spiser det hele tiden mens jeg er her, colasmak selvfølgelig. Så når jeg kommer hjem, hallo, tannlege!

Etter mye arbeid har jeg endelig fått lastet opp litt pics til dere. Tar så utrolig mye bilder her nede, men dere skal slippe å få se alle.. 
Shoppingen her er ganske begrenset. Det er enten jallasjapper med Ed Hardy-sko og BinTang-singleter eller surf-/streetfashion-butikker. De sistnevnte butikkene har masse bra, jeg tror jeg la igjen en del av hjertet mitt inne på Surfergirl.

Problemet er bare at prisene er like som hjemme i Norge, rundt 400 for en tee, og det tillater ikke studentbudsjettet mitt nå. Dessuten har jeg lassevis med slike klær hjemme etter at jeg jobbet på Format.

Bendik fant seg en fin Homer-veske som han bruker hele tiden.

Vi spiser restaurantmat hver dag, noe jeg faktisk begynner å bli lei. Ris, ris og mer ris. Pizza og pasta i alle versjoner. Gleder meg til å komme hjem å spise fiskegrateng og Troika, yum! 

Apropos gode ting, DE HAR IKKE LAKRIS HER! Det er helt vanvittig! Jeg er vant til å spise det hver dag så kommer jeg hit og bare, hø? Lakris? Nei, det har ingen hørt om. Og jeg bare gråter inni meg og går på Starbucks og drukner meg i Frappucino.

Eller på Mormors hus og spiser norske kjøttkaker med denne søte gjengen!

Trafikken her er sinnsyk. Av alle steder jeg har vært er dette det verste. Tusenvis av scootere og biler som skal til det samme stedet samtidis uten noen regler. Førerkort er ikke så vikitg, ikke aldersgrense heller. Tre kids uten hjelm på én scooter er et vanlig syn. Samme med hele familier på tur med toåringer stående inntil rattet. Gud, utrolig at jeg bare har sett to ambulanser siden jeg kom...

B og jeg gikk på oppdagelsestur langs stranden her. Så fant vi en trapp i enden og gikk opp. Til den fine hagen!! Så fant vi masse veier og templer og massasjesteder og bungalower inni hagen. Vi bare, aaa, vi er inne på et hotellområde! Et sykt fnt et da. Alle som jobbet der kjørte rundt i golfbiler og spurte om vi ville ha vann. Vi bare, hey, bra service! Her vil vi sove noen netter. Så kom vi hjem og fant ut at vi hadde sneket rundt på et av de beste hotellene til Four Seasons, som har de smootheste luksusresortene i verden. Fint var det da.

Ellers har vi vært på bowling med noen klassekamerater av B. Jeg suger i bowling.

Men har bra stil da, lol.

Jimbaranstranden ligger rett over veien for hotellet. Digg der, men syke bølger. Kan liksom ikke bare legge ut på svømmetur uten å risikere livet. Bendik digger det, jeg prøver å tøffe meg og kaster meg inn i bølgene og ender med trusa full av sand, mister bikinitoppen og finner sandkorn i øret en uke etterpå.

Fint på land da.

Og seff er det party her. Litt lei de største utestedene, slitsomt å være norsk jente for å si det sånn..

Det var ukens update, håper alt er bra med mine kjære hjemme ♥

Outfitbilder og fashionstoff blir det ikke så mye av herfra. Det tar for mye tid, særlig med et internett som ikke er særlig samarbeidsvillig. Her har dere da et outfit fra bytur forrige uke. Husker seriøst ikke når, dagene sklir i ett her nede.

Det er utrolig deilig å være så avslappet i forhold til styling og sånn her. Bruker no-time på sminke og klær, bare slenger på meg det første og beste. Likevel,  jeg har kun en koffert med klær og de skal jeg bruke i over to mnd til. Må si jeg begynner å bli litt lei de samme klærne. Når jeg kommer hjem, må jeg bare gi bort alt sammen, haha.

Forrige Lørdag arrangerte skolen tur igjen. Denne gangen til en park hvor man kunne rafte og ri på elefanter. Vi valgte kun elefantturen, da vi skal prøve rafting senere i en litt større elv.

Jeg, Lena og sovende Frida på bussen på vei til safarien.

Jeg har ridd elefant før, da jeg var i Thailand for noen år siden. Det var fantastisk gøy så jeg gledet meg masse til å gjøre det igjen. Og det var så gøy! Først fikk vi kose med babyelefantene, foreldreløse fra Sumatra som ikke ville klart seg på egenhånd. De var så herlige og gode!

Etter litt venting fikk vi endelig ri. Jeg og B fikk en skjønn elefant som het Ari og vi hadde en utrolig kul elefantfører. Han skravlet i vei og var skikkelig hyggelig. Vi gikk rundt i skogen og avsluttet med å vasse over en stor dam. Elefanten sprutet vann og det var gøøy! Til slutt fikk han et munnspill og "spilte" for oss den siste delen av turen. Åh, jeg ville det skulle vare mye lenger!

Etter turen fikk vi kose med og mate elefantene. Jeg er så glad i elefanter, de er så store, tålmodige, rolige og kloke. Åh, godinger!

Etter ridingen ble vi kjørt til en restaurant hvor vi fikk herlig lunchbuffet, før vi ble busset tilbake til hotellet. Dagen sluttet med vors og bytur på Eikon hvor det var KONGE!  Sykt mye folk, så bordene ble tatt ibruk som dansegulv. Faktisk en av de beste kveldene ute her :)

Forrige Lørdag var vi på vannaktivitetsdag med noen fra skolen. Bananbåten ble jeg såå skuffet over, falt ikke av engang! Det er jo det som er vitsen! Men det var litt gøy da.. Ellers var vannscooter det kuleste. Satt på en instruktør, ellers vi fikk vi kjøre selv. Det var dritfett, jeg bare hey, gass jo! Fakk,  det går skikkelig fort! Eeeh, er det meningen at vi skal hoppe så fælt? Hvorfor skriker instruktøren? Ops, det var en båt der jaa... Uuuh, hvordan bremser jeg? Aaaah, det er bare å slippe gassen jaa... Jeg skrek så mye at instruktøren stadig spurte om jeg var okey. "YES, IT'S SO MUCH FUUUUN!!!" Følte meg skikkelig S.W.A.T. når jeg kjørte rundt og gikk opp av vannet i sånn vest. Så tok av vesten og bikinitoppen i samme slengen og følte meg ikke så kul mer. Oh, det ble en rotete skildring... Konklusjon: Vannscooter rocks.

Lettere anstrengt smil. Rett etterpå strakk slangen seg frem og slikket på linsen, kunne blitt tidenes bilde..

Kult at fuglen bæsja ut en hel guava (i flytende form) akkurat da vi tok bilde...

Har såå mange flere bilder, men tar 2 dager å laste opp et så dere kan regne ut hvorfor jeg ikke gidder :p

Når vi kom hjem fra turen var det klart for tidenes vors på rommet til Ingvill, Marianne og Hanne. Igjen. Det var så sykt mange folk, hvertfall 5o om gangen mens masse randoms kom og gikk. Det er ganske mange på et hotellrom... Byturen var shiitbra, meen dette var den sjebnesvangre kvelden hvor kameraet ble stjålet så har ingen bilder å vise dere dessverre. Jaja, kanskje like greit.