Torsdag kom Camilla etter jobb og spiste middag med meg og B. Veldig koselig!
Etterhvert ble det både sprit, øl og drikkelek, og byen sto for tur. Stallgården var stengt, Svare er ikke åpent på Torsdager, ergo endte vi opp på Innimellom med 18-års grense. Hurray. Stedet var relativt fullt, likevel kjente jeg ikke en kjeft. Følte meg som en barnehagetante, ikke det du helst vil når du er ute og fester. Jeg ble i litt råttent humør, kjeftet og hoiet litt fordi det tok for lang tid å få servering.
Vurderte å boikotte, men da forbarmet Tommy seg over meg. Begynte å dukke opp noen kjente fjes, og humøret steg i takt med promillen. Likevel kunne jeg ikke unngå å irritere og la meg forundre av alle de små, små kidsa som er ute. Var jeg så liten når jeg var atten? Nekter jeg å tro. Og oppførte jeg meg så utrolig teit? Nei. Kan ikke huske at verken jeg eller noen av mine venner oppførte oss sånn da; usjenert gråting, hopping uten hemninger, skriking ved gjennkjenning av kjente, sminke fra helvete, trappetryn, spying, pupper ute av kontroll, entusiastisk gruppeklemming, soving ved bardisken, truseblottende kjoler.
Alt i full offentlighet, uten blygsel. Alle kan drite seg ut, men når det er dette som skjer hele kvelden, gang på gang, sliter du.
Den ungdommen, den ungdommen.
Kids til side, moro var det. Ved stengetid kidnappet vi C med oss i en taxi, og stakk til meg. Ble noen øl, snart etterfulgt av rabalder:
min mobiltelefon var forsvunnet. Herjet verre og engasjerte ansatte på Innimellom i letingen uten suksess. Ringte taxisentralen, fikk mye hjelp, men stadig uten suksess. På gråtens og hysteriets rand labber jeg inn på soverommet og der, ved siden av sengen ligger det en lekker liten telefon.
Med lyden skrudd av, flink som jeg er. Jeg hadde jo tenkt å legge meg, men glemte det.
Fucktardmongo. Litt pinlig. Gleden var tilbake, Niklas og en kompis av han kom til, og nachet kunne fortsette. Vi røyket vannpipe, drakk øl, danset limbo og spilte drikkelek til kl seks, Camilla campet på sofaen.
Fun in the sun.
