Karoline Darling

Nå er klokken her fem over fire på ettermiddagen. Jeg har eksamen om en drøy uke. Ute ligger folk ved bassenget,  andre er på stranden med skolebøker eller på shopping i Kuta. Likevel er jeg inne, i sengen. Men leser jeg til eksamen? Nei. Jeg orker ikke, vil ikke og er tom for energi. Det er et ork bare å se på bøkene. Og jeg vet ikke hvorfor. Jeg er hvertfall ikke utslitt av sol og varme, jeg er knapt nok ute i solen og rommet er kjølig takket være aircondition. Det er heller ikke pga skolen, jeg liker skolen og jeg liker faget. Jeg har litt hjemlengsel, men ikke sånn at det er problematisk.  Vil bare klemme mamma, tulle med pappa, snakke med Anna og Martine om alt og ingenting. Jeg vil lage deilig middag med kjæresten min på det fine kjøkkenet vårt hjemme på Løkka, før vi krøller oss sammen i sofaen med øl og playstation. Jeg vil drikke vin med Camilla i høye hæler og gå opp Bogstadveien og se, skarvle og kanskje kjøpe. Jeg vil sitte på Birkelunden, badet i høstsol, med kaffe i den ene hånden og Bendiks hånd i den andre. Jeg vil være i den fine, fine hagen hjemme hos mamma og pappa i Løten og slappe av, tømme hodet og bare være meg?.  Til tross for at jeg savner disse tingene er det ikke det som gjør at jeg føler meg sånn, rar.

//weheartit.com

Det har vært slik en ganske lang stund, også før jeg reiste ned hit? Jeg føler at jeg er dårlig til alt,: en dårlig venn, en dårlig kjæreste, en dårlig elev, et dårlig menneske.  Alt jeg gjør virker dumt og jeg har konstant klump i halsen. Det er absolutt ikke sånn at jeg har det kjipt hele tiden: jeg har det utrolig bra her, men har samtidig en tom, rar følelse litt for oftet. Uansett hvor fantastisk en dag har vært, kan jeg komme hjem og begynne å gråte?  Uten å helt vite hvorfor. Det beste er å legge seg. Tulle meg inn i det tynne lakenet eller  den kjølige dynen, lukke øynene, skru av hjernen. Gråte til klumpen i halsen er borte, hulke til den er forsvunnet. Så bare ligge der, høre min egen pust, men fortsatt ikke tenke noe. Bare være der.

Det hjelper å skrive. Få ting ned på tastaturet, inn på Macen. Når alt kræsjer i hodet og bare er tull, er det godt å se tankene foran meg, som bokstaver og ord. I ryddige rekker med punktum og mellomrom. Skulle bare ønske det var like lett å slette tanker eller begynne på nytt som det er på Macen.

NB: dette innlegget ble skrevet i går, måtte bare tenke litt før jeg postet det..

Nå har vi vært her på Bali siden 17 august,  ganske nøyaktig seks uker. Tiden har flydd og det kjennes ut som jeg har vært her bare et par uker.  Aner virkelig ikke hva jeg har drevet med disse ukene, man tenker at det er så lang tid og at man skal rekke en hel masse, men det blir sjelden sånn man har tenkt. Skolen tar jo selvfølgelig veldig mye tid. Faktisk for mye. Mange innleveringer og eksamen rett rundt hjørnet lar seg vanskelig kombinere med sju timers forelesninger hver dag. Vi har hatt møte med klassen og foreleserne våre pga det tilogmed, og har fått forbedret timeplanen litt. Tidligere hadde vi skole fra ti til fem, nå får vi starte tidligere og har kuttet lunsjpausen, slik at dagen er fra åtte til to. Mye bedre.  Ellers må jeg si jeg liker skolen godt. Foreleserne våre er kjempeflinke og veldig erfarne, gir meg masse inspirasjon.  Vi har hatt reportasjejournalistikk fra begynnelsen av, nå har vi også begynt med foto. Jeg er her først og fremst pga skrivingen, og ble overrasket over hvor vanskelig det er å ta gode bilder. Et fast motiv eller en modell er en ting, men å ta reportasjebilder er ikke lett. Bare å få tatt bilde av folk uten at de poserer er vanskelig å få til. Jeg er kanskje litt for beskjeden også, tør ikke å bare knipse løs oppi ansiktet til folk.. Men det er vel derfor jeg er her, for å lære. Teorieksamen er neste Fredag og jeg gleder meg ikke.

Forrige Lørdag var det togaparty på Gateway. Fett nok, selv om jeg mener togaparty er vel oppskrytt... Jeg gikk for en diskrét variant: hvit, løs kjole og tilbehør i gull.

Kjærlighet på pinne er så undervurdert. Jeg spiser det hele tiden mens jeg er her, colasmak selvfølgelig. Så når jeg kommer hjem, hallo, tannlege!

Etter mye arbeid har jeg endelig fått lastet opp litt pics til dere. Tar så utrolig mye bilder her nede, men dere skal slippe å få se alle.. 
Shoppingen her er ganske begrenset. Det er enten jallasjapper med Ed Hardy-sko og BinTang-singleter eller surf-/streetfashion-butikker. De sistnevnte butikkene har masse bra, jeg tror jeg la igjen en del av hjertet mitt inne på Surfergirl.

Problemet er bare at prisene er like som hjemme i Norge, rundt 400 for en tee, og det tillater ikke studentbudsjettet mitt nå. Dessuten har jeg lassevis med slike klær hjemme etter at jeg jobbet på Format.

Bendik fant seg en fin Homer-veske som han bruker hele tiden.

Vi spiser restaurantmat hver dag, noe jeg faktisk begynner å bli lei. Ris, ris og mer ris. Pizza og pasta i alle versjoner. Gleder meg til å komme hjem å spise fiskegrateng og Troika, yum! 

Apropos gode ting, DE HAR IKKE LAKRIS HER! Det er helt vanvittig! Jeg er vant til å spise det hver dag så kommer jeg hit og bare, hø? Lakris? Nei, det har ingen hørt om. Og jeg bare gråter inni meg og går på Starbucks og drukner meg i Frappucino.

Eller på Mormors hus og spiser norske kjøttkaker med denne søte gjengen!

Trafikken her er sinnsyk. Av alle steder jeg har vært er dette det verste. Tusenvis av scootere og biler som skal til det samme stedet samtidis uten noen regler. Førerkort er ikke så vikitg, ikke aldersgrense heller. Tre kids uten hjelm på én scooter er et vanlig syn. Samme med hele familier på tur med toåringer stående inntil rattet. Gud, utrolig at jeg bare har sett to ambulanser siden jeg kom...

B og jeg gikk på oppdagelsestur langs stranden her. Så fant vi en trapp i enden og gikk opp. Til den fine hagen!! Så fant vi masse veier og templer og massasjesteder og bungalower inni hagen. Vi bare, aaa, vi er inne på et hotellområde! Et sykt fnt et da. Alle som jobbet der kjørte rundt i golfbiler og spurte om vi ville ha vann. Vi bare, hey, bra service! Her vil vi sove noen netter. Så kom vi hjem og fant ut at vi hadde sneket rundt på et av de beste hotellene til Four Seasons, som har de smootheste luksusresortene i verden. Fint var det da.

Ellers har vi vært på bowling med noen klassekamerater av B. Jeg suger i bowling.

Men har bra stil da, lol.

Jimbaranstranden ligger rett over veien for hotellet. Digg der, men syke bølger. Kan liksom ikke bare legge ut på svømmetur uten å risikere livet. Bendik digger det, jeg prøver å tøffe meg og kaster meg inn i bølgene og ender med trusa full av sand, mister bikinitoppen og finner sandkorn i øret en uke etterpå.

Fint på land da.

Og seff er det party her. Litt lei de største utestedene, slitsomt å være norsk jente for å si det sånn..

Det var ukens update, håper alt er bra med mine kjære hjemme ♥

Outfitbilder og fashionstoff blir det ikke så mye av herfra. Det tar for mye tid, særlig med et internett som ikke er særlig samarbeidsvillig. Her har dere da et outfit fra bytur forrige uke. Husker seriøst ikke når, dagene sklir i ett her nede.

Det er utrolig deilig å være så avslappet i forhold til styling og sånn her. Bruker no-time på sminke og klær, bare slenger på meg det første og beste. Likevel,  jeg har kun en koffert med klær og de skal jeg bruke i over to mnd til. Må si jeg begynner å bli litt lei de samme klærne. Når jeg kommer hjem, må jeg bare gi bort alt sammen, haha.

Forrige Lørdag arrangerte skolen tur igjen. Denne gangen til en park hvor man kunne rafte og ri på elefanter. Vi valgte kun elefantturen, da vi skal prøve rafting senere i en litt større elv.

Jeg, Lena og sovende Frida på bussen på vei til safarien.

Jeg har ridd elefant før, da jeg var i Thailand for noen år siden. Det var fantastisk gøy så jeg gledet meg masse til å gjøre det igjen. Og det var så gøy! Først fikk vi kose med babyelefantene, foreldreløse fra Sumatra som ikke ville klart seg på egenhånd. De var så herlige og gode!

Etter litt venting fikk vi endelig ri. Jeg og B fikk en skjønn elefant som het Ari og vi hadde en utrolig kul elefantfører. Han skravlet i vei og var skikkelig hyggelig. Vi gikk rundt i skogen og avsluttet med å vasse over en stor dam. Elefanten sprutet vann og det var gøøy! Til slutt fikk han et munnspill og "spilte" for oss den siste delen av turen. Åh, jeg ville det skulle vare mye lenger!

Etter turen fikk vi kose med og mate elefantene. Jeg er så glad i elefanter, de er så store, tålmodige, rolige og kloke. Åh, godinger!

Etter ridingen ble vi kjørt til en restaurant hvor vi fikk herlig lunchbuffet, før vi ble busset tilbake til hotellet. Dagen sluttet med vors og bytur på Eikon hvor det var KONGE!  Sykt mye folk, så bordene ble tatt ibruk som dansegulv. Faktisk en av de beste kveldene ute her :)

Forrige Lørdag var vi på vannaktivitetsdag med noen fra skolen. Bananbåten ble jeg såå skuffet over, falt ikke av engang! Det er jo det som er vitsen! Men det var litt gøy da.. Ellers var vannscooter det kuleste. Satt på en instruktør, ellers vi fikk vi kjøre selv. Det var dritfett, jeg bare hey, gass jo! Fakk,  det går skikkelig fort! Eeeh, er det meningen at vi skal hoppe så fælt? Hvorfor skriker instruktøren? Ops, det var en båt der jaa... Uuuh, hvordan bremser jeg? Aaaah, det er bare å slippe gassen jaa... Jeg skrek så mye at instruktøren stadig spurte om jeg var okey. "YES, IT'S SO MUCH FUUUUN!!!" Følte meg skikkelig S.W.A.T. når jeg kjørte rundt og gikk opp av vannet i sånn vest. Så tok av vesten og bikinitoppen i samme slengen og følte meg ikke så kul mer. Oh, det ble en rotete skildring... Konklusjon: Vannscooter rocks.

Lettere anstrengt smil. Rett etterpå strakk slangen seg frem og slikket på linsen, kunne blitt tidenes bilde..

Kult at fuglen bæsja ut en hel guava (i flytende form) akkurat da vi tok bilde...

Har såå mange flere bilder, men tar 2 dager å laste opp et så dere kan regne ut hvorfor jeg ikke gidder :p

Når vi kom hjem fra turen var det klart for tidenes vors på rommet til Ingvill, Marianne og Hanne. Igjen. Det var så sykt mange folk, hvertfall 5o om gangen mens masse randoms kom og gikk. Det er ganske mange på et hotellrom... Byturen var shiitbra, meen dette var den sjebnesvangre kvelden hvor kameraet ble stjålet så har ingen bilder å vise dere dessverre. Jaja, kanskje like greit.