Karoline Darling

Forrige helg var siste del av kurset for å ta dykkelappen her. Det var på Lovina Beach og det var fantastisk. For de som var der. Jeg bailet nemlig. Faen. Da vi øvde på å dykke i basseng med tank og alt utstyr klarte jeg bare ikke å puste. Syntes det var så vanskelig og begynte å hyperventilere under vann. Ukult. Prøvde igjen og igjen med hjelp fra instruktøren, men fikk ikke til. Åh! Ble til slutt så sint på meg selv at jeg begynte å gråte. Hulking under vann er hvertfall en dårlig deal. Uansett, jeg fullførte dermed bare halve kurset og har intet dykkesertifikat. Er så skuffet over meg selv! Hadde gledet meg sånn til dette, og det skulle være noe jeg og B gjorde sammen, en skikkelig opplevelse. Så forrige helg var altså B på Lovina, dykket ned til skipsvrak fra andre verdenskrig, sov på hotell og koste seg. Jeg var hjemme og gjorde skolearbeid og var fyllesyk. Lol.

Fra dykking i basseng i Jimbaran:

Fortsatt optimist. Dumma.

Hele gjengen i gang. Bra at jeg fikk tatt bilder da hvertfall......

Haha, froskemannen miin!

Nå er jeg endelig igang med arbeidet på Mappe 3/4 på skolen. Siste innlevering før eksamen! Dette skal være en full reportasje med bilder og tekst og bør være rimelig bra. Shit, nå er det alvor liksom! Jeg hadde tusen idéer til tema, så fikk vi plutselig utdelt samme tema alle sammen. Skandale. Og hva ble det? Mat. Yes. Fantastisk og superinteressant. Not. Dette fikk vi for to uker siden, så fikk vi ferie og jeg stakk til Singapore og dyttet alt lengst bak i hjernebarken. Innleveringen er Fredag om en uke, førsteutkastet skal være klart på Mandag. Kult å stresse med det hele helgen, lol. Men tilbake til det kjipe temaet. Jeg klarte ikke være kreativ, manglet all inspirasjon og fikk til slutt veiledning av foreleseren.

F: Hva er det beste du har gjort på Bali?
K: Ehm.... Reise til Singapore?
F: Jasså. Hvorfor det?
K: Fordi det er annerledes enn Bali. 
F: Javel. Hvordan da?
K: Det er rent, pent, behagelig og moderne. 
F: Så du er litt glad i luksus du altså?
K: Mhmm..?

Ergo skal jeg skrive en reportasje om en restaurant her på Bali som er sykt bra, Mozaic. Vunnet masse priser og er virkelig high-class. Litt usikker på problemstilling enda, blir å følge en ansatt der, sammenligne den poshe jobbsituasjonen med hverdagen, eller å sammenlikne denne fancy restauranten med et skikkelig lokalt gatekjøkken, total opposites med andre ord. Spennende, men krevende og litt vanskelig. Skal ringe å gjøre avtale etterpå, prøve å ta turen i morgen. Håper bare ikke språkforskjeller blir noe problem, da strander hele prosjektet... Uansett, det er i morgen. Hamstret Baileys og Amarula i tax free'n på Changi, Singapore, og kjære Baileys, som jeg har savnet deg, i kveld skal vi møtes igjen etter to måneder! Først skal jeg ut å spise med B på favorittrestauranten min, så skal det festes på villaen vår  med Karolines Spesial Drink. Hah, Special K jo! (som i frokostblandingen for dere som må ha det inn med sugerør.) Ciao Bellas! (skal på italiensk restaurant, høhø)

Fra surpriseparty for Fredrik for noen helger siden.

Edit: dette innlegget ble jo plutselig postet 20 timer for sent da, lol.  Ble hvertfall skrevet kl 17oo i går..

Dere som leser bloggen min vet at jeg i perioder ikke har det så veldig bra. Eller, livet er jo bra, bare ikke inni hodet mitt. For en tid siden var jeg hos homeopat (hvorfor kan dere lese mer om i dette innlegget) og fikk "diagnosen" Flink pike-syndrom.  Dette er nok en medvirkende årsak til at jeg har det sånn som jeg har det fra tid til annen. Flere kjenner vel til det, dager hvor man ikke vil annet enn å sove, når det beste som finnes er å gråte og man ikke vil snakke med noen, bare synes synd på seg selv. Problemet er når det blir litt for mange av disse dagene. Dere kan lese et tidligere innlegg her om hva jeg føler om det, orker ikke gå i dybden på det nå. Men til poenget, og det er her den flinke piken kommer inn i bildet.

Vi jenter har et utrolig stort press på oss fra alle kanter, vi skal være snille, smarte, pene, omsorgsfulle, søte og sexy på en gang. Vi skal ha mange venninner som vi tilbringer masse tid med og vi skal lage fantastiske middager til vennene våre. Vi skal gå på bra skoler og få en bra utdanning samtidig som vi skal ha en spennende jobb som gjør at vi har råd til den lekre makeupen og den fine leiligheten. Vi skal være perfekte kjærester som passer på og tilrettelegger,  som er kule og sexy, som ikke er sjalu og ikke maser, men som bryr seg hele tiden. Vi skal feste natten lang på de hotteste stedene og stå opp tidlig neste dag for å trene på de fancy treningssentrene. Hvis vi trener nok får vi flotte nok kropper til å kle dem i de mest trendy klærne for øyeblikket. Klarer vi dette er vi flinke piker.

Selv om dette er satt på spissen skjønner dere hva jeg mener. Det er press fra alle hold og det koster blod, svette, tårer, penger og selvbilde.  Selv er jeg ikke blant de mest fanatiske verken når det kommer til trening, trender eller studier, men likevel, det blir for mye noen ganger. Noen vil kanskje si at jeg er svak som gir etter for press, vær deg selv og blablabla.. Men kom ikke her. Alle gir etter for press fra tid til annen, men du kan gjerne fornekte det. Det sitter i hodet, det er ikke noe man velger.

Så vet dere det, dere som spurte meg om dette mystiske Flink pike-syndromet. Det går ganske enkelt på jenter som vil være flinke til alt og nekter å innse at det ikke er mulig før det er for sent og det har satt seg fast i hodet. Ikke mer hokuspokus enn det. Må også si det er veldig hyggelig dere som har sendt meg meldinger ang dette, det varmer veldig og det er tydelig at det er flere der ute som sliter med det samme. Til dere vil jeg bare si: Kjære lille flinke pike, du er bra nok som du er. Snakk med noen, det hjelper utrolig at noe utenfra hører på. Kjæresten min er så bra og god og tålmodig og synes bare det er godt at jeg forteller alt til ham. Husk at det er lov å ta en time out. Gi faen i alle og tenk bare på deg selv en time eller en dag eller en uke, det er veldig deilig.

Nå må jeg bare høre på mine egne råd.

Teorieksamen er over og jeg har bestått. Forventet ikke noe annet, men deilig å få det bekreftet. Uansett, livet på Bali tusler og går.

En spesiell fotbehandling som tilbys overalt, her representert av Jon G og Andreas. Masse fisk som spiser bort den døde huden på føttene. Hørte jeg yummi? Det skal uansett være veldig bra og man skal få ferskenhud av det. Vel..

Sjømat er en big hit her. Helst så fresh og nyslaktet (sier man "slakte" om sjømat?) som mulig med alt av organer i behold. Jeg er ikke superfan av sjømat, bortsett fra reker. Men jeg må kjøpe ferdigpellet da, synes det er så ekkelt å ta av skallet... Anyway, nygrillet scampi straigth from the sea:


Bendik har omsider klippet seg. Ble så fin atte! Håret mitt er skandale. Blitt sykt solbleket og tuppene er hvite og gule om hverandre. Nice. Klor, sol og saltvann er vel heller ikke den beste kuren, men håpløst å finne gode hårprodukter her så fuck it. Får reparere skadene når jeg kommer hjem... Frem med saksen!


Fant denne kule retrosaken utenfor hotellet. Always Coca Cola!

Herregud, jeg har glemt å sagt at vi har surfet! På ekte altså, ikke bare med Ronald MacDonald.  Det var ikke så vanskelig som jeg hadde trodd, bare slitsomt. Og det er så gøøy! Selv om jeg stadig har skrubbsår på knærne og rompa etter å bli skurt mot sanden...


Før vi fant our perfect villa var vi på undelig mange forskjellige. Okei, kanskje bare femten, men det er ganske uendelig det også. På en av utfluktene var ikke jeg med, så gutta dro i vei i samlet scootertropp. B satt bakpå med Tommy som plutselig punkterte. Litt lol. Heldigvis var det et verksted nedi svingen, så det var nada problemo.






Takk for meg, nå skal jeg spise gulrotkake og chille med B og de andre søte roomiesene mine.

Noen bilder fra høstferien i Singapore. Legger ut flere på Face etterhvert..

Bendik spiste is som han er så glad i...

Mest jallabutikker, så ble ikke så mye shopping. Dette er fra et kaotisk kjøpesenter i Little India...?

Dragefrukt-smoothie er digg! Og rosa...


Var i sommerfugl og insektpark....


...og fuglepark.

Vi så et herlig delfinshow i Underwater World. Flinke dyrene!

En eller annen kjent engelskmann... Tror han grunnla Singaore som by eller noe. Hvem bryr seg, fin fontene :)


Fra Bali til SKYSKRAPERE! Overgang kan man si...

Dessverre måtte vi ta til takke med et mindre eksklusivt hotell....

Marina Bay, havnen i Singapore.

UNIVERSAL STUDIOS!!! Turens høydepunkt..?

Tidenes godisbutikk. Her vil jeg bo. Candylicious liksom, CANDYLICIOUS! Jeg hører jo hjemme her.








He's alive! Frankenstein da vettuuu

Shrek, I love you.

Sentosa Island by night. Ganske fint da. Og popcorn er godt.


Så så vi sånn lys-, vann- og laserhow da, som har vunnet masse priser og sånn. Stas.

Underwater World var konge! Haier og reker og ekle fisker og skjell og masse annet snacks.

Så hang vi mye rundt da...


...og spiste for eksempel.


Eller bare var mongo..

Clarke Quay, en kanal midt i byen hvor det ligger masse utesteder og restauranter. Pent.






Såå kjørte vi kabelvogn eller hva det heter.. Høyt var det og utsikten var flott.




Herregud, det ble mange flere bilder enn jeg hadde tenkt. Har plutselig fått internett som funker nå, så jeg tar litt av. Av samme grunn lover jeg at det ikke skal bli så lenge til neste gang jeg blogger. Eller, skal love Å PRØVE. Dere vet, jeg har tross alt andre ting å gjøre. Feks være på skolen. Eller spise. Og sove, det gjør jeg ganske mye av. Eller så soler jeg meg. Nei, det gjør jeg ikke, bortsett fra i dag. Regntiden nærmer seg med stormskritt (bokstavelig talt) så været er ikke helt hundre. Nei, herre, nå må jeg gå. Skal sove.

Gosh, lenge siden siste bloggings. Sorry for den, men jeg har vært i SINGAPORE! Hadde høstferie, eller studieuke da.., forrige uke og måtte benytte den til noe annet enn bassengsløving og strandliv. Jeg og B valgte storbyferie i Singapore, 2 1/2 time unna Bali. For en fantastisk by! Og for en kontrast til Bali.. Rent og nydelig, supermoderne, high tech, regler for alt og ikke minst: folk snakker engelsk! Igjen, fantastisk. Allerede fra ankomsten på en moderne og effektiv flyplass var vi rimelig happy. Etter en taxitur i splitter ny Mercedes på en firefeltsvei inn mot byen, ble vi enda mer stoka. Når vi så skyskraperne reise seg mot nattehimmelen over Marina Bay med tusenvis av fargerike lys, var vi helt forelsket.  Vi hadde ikke bestilt hotell på forhånd så booket oss inn på et bittelite hotellrom i Little India. Sentralt, rendt og god service, all you need i storbyen med andre ord. Dagen etter kjøpte vi metrokort og dermed er veien kort og enkel til alle deler av Singpore.

Pga av alle reglene er byen utrolig ryddig og ren. Bot for å gå på rødt, bot for å kaste søppel på gaten, bot for å spise på metroen, ulovlig med tyggegummi og bot for taxisjafører å ta seg overbetalt.... Bøter for det meste, med andre ord, men det er verdt det når man ser hvor bra det funker. Særlig i motsetning til Bali hvor det ligger søppeldynger langs gatene, ingen forstår engelsk, taxisjåførerne er ute etter å hustle deg for mest mulig spenn og det er en risikpsport å bevege seg ut i trafkken. Har du budsjett til det er Singapore perfekt for shopping. Orchard Road er landets svar på Champs Elyseés i Paris, bare enda mer lukseriøs! Ikke en Louis Vuitton butikk, men flere spredt nedover gaten. Sammen med Hermés, Prada, Dior, Chanel, Miu Miu, Celine, Armani, Agnés B etc er dettte virkelig seventh heaven for deg med lommeboken i behold. Ellers finner du rimeligere kjeder som Topshop, Mango og Forever 21 i samme område, og på kjøpesenteret Far East Plaza er det prutepriser i førsteetasje, som ender på H&M-nivå.

Utelivet var sykt, og såå mye mer classy enn det vi er vant til på Bali. Prisene er også adskillig høyere, ca norske priser, og det samme gjelder for restaurantmat. Vårt studentbudsjett matchet ikke prisnivået her, så det ble bare litt shopping, viser dere kanskje senere, men mye luncher, kaker og deilige middager. Med bare fem dager til disposiasjon er det faktisk andre ting som er viktigere enn shopping, belive it or not. Vi var blant annet på Sentosa Island, en menneskeskapt øy rett utenfor havnen. Dette er virkelig en eventyrøy og vi brukte en hel dag i parken til Universal Studios, Universals svar på Disneyland. Jeg elsket det, det var så gøy og herlig og skummelt og spennende (husk, det er Universal som har Jurassic Park, The Mummy, Fast and the Furious, Shrek, Madagaskar, Frankenstein etc etc). Havnen i Singapore, Marina Bay, er en opplevelse i seg selv. Helt Dubai-style med syke bygg og nydelig arkitektur. Ellers  kan det nevnes at byen er for dem med penger og det er MYE forretningsfolk her. Armanidressene stod linet opp ved mørke biler utenfor luksushotellene, og nydelig damer i lekre drakter og mørke solbriller hastet rundt med laptopen under armen. Sukk!

Vi gjorde så mye gøy, orker ikke skrive alt her, men det var FANTASTISK! ( Er det fjerde gang jeg bruker det ordet?) Det er også vakre strender her, men de benyttet ikke vi oss av. Strender har vi på Bali, nå trengte vi en dose storbymoro. Og gud, her vil jeg bo. Skal absolutt tilbake, dette er en av de beste stedene jeg har vært noengang ♥

Bilder coming up!

Neste Fredag flytter vi fra Sari Segra og inn på villa. Det blir så utrolig deilig, ha et helt hus med kjøkken, store bad, spisestue etc. Det jeg gleder meg mest til er faktisk noe så enkelt som å lage mat selv, er så lei av å spise ute... Vi begynte å se etter villa litt sent, så vi lette en stund før vi fant denne. Det er nemlig slik at omrent alle studentene her vil bo på villaer, og det sier seg selv at det er det ikke rom for... Vi endte til slutt med flere aktuelle og etter litt  frem og tilbake valgte vi Pat Mase. "Vi" er Bendik og meg, åpenbart, og Tommy, Espen og Sigurd, Fredrik som går i klassen min, Kai og Kristian. Alle disse guttene er så sykt kule og koselige, er så glad for at jeg skal bo med akkurat dem. Leien for denne villaen var egentlig langt over vårt budsjett, 10.ooo NOK på hver i mnd. Vi fikk prutet det ned sykt mye (bra jobbet, Effie!) og endte vel med en leie på ca 4ooo hver. Ikke verst. Dette blir så bra, fra neste Fredag og ut resten av oppholdet skal jeg bo her:

www.pat-mase.com

Villaen har perfekt beliggenhet ti min unna skolen og midt i et område med masse andre villaer og studenter. Eneste catchen er at (mamma og pappa, slutt å les nå.) jeg må leie scooter. Så mange av studentene her gjør det, men dere vet, jeg har aldri kjørt en scooter før og er en smule distré i trafikken. Med venstrekjøringen her nede og et ellers kaospreget trafikkbilde, gleder jeg meg ikke. Men slapp av mamma og pappa (jeg vet dere leste det og friker litt ut nå), jeg kommer bare til å kjøre på småveiene her i Jimbaran, til og fra skolen, butikken, vaskeriet etc. Wish  me luck!

Jeg henger så etter på fashion-siden mens jeg er på Bali. Prøver å oppdatere meg på nettet, men det er lettere sagt enn gjort her nede... Fant uansett disse nydelige bildene fra høstkolleksjonen til Dyrberg/Kern, Panorama.

Jeg elsker designet deres: massive smykker med store stener og grove detaljer, men samtidig veldig glam. Digger måten de blander metaller på og bruker mye fargede stener uten at det blir jalla. En liten klump i halsen for at jeg faktisk fikk innbydelse til pressevisningen deres i høst, men ikke fikk dratt. Var rett før jeg reiste hit til Bali og jeg kunne ikke ta fri fra jobben.. Les om pressevisningen og masse annet spennende på bloggen til Christian Thorsbye her: http://lifebychristian.com/index.php/blogg/mote/333-panorama.

Stine og Fredrik introduserte oss for en stund siden for Geger beach og jeg har herved funnet min favorittstrand. Hvit sand, gode solsenger, masse snackbarer, lite bølger slik at man kan bade, ikke for mye folk og bare femten min unna hotellet. Perfect!

Bilder fra forrige uke da jeg var der med Mari og Fredrik. Søte nokså pågående smykkeselgere som så en potensiell kunde i Effie. Forsøker man å prute får man kjøpmannssvaret " Noo, I'm bankrupt!" og vil man ikke kjøpe går de rundt og synger for å gjøre seg enda søtere. De har gått rette skolen med andre ord... Det funket da, jeg kjøpte en kjempefint armbånd med skjell som jeg har rundt ankelen.

Dagene flyr her nede og nå er det to dager til teorieksamen. Friker litt ut, men tror nok det går ganske bra... Eller, håper. Nå må jeg ha en liten pause fra lesingen og utnytter denne til å blogge noen bilder fra den siste tiden.

Baren/restauranten Alleycats har blitt en favoritt. Billig og godt drikke og enkel mat, chill atmosfære og mixet klientell. Er så sykt lei de største utestedene her, harryfaktoren er for høy, og det samme er den ræva musikken de spiller. Her er det perfekt og spise lett og vorse før man drar videre.

Spennende salgsplakat.. Ser noen noe rart med det første "tilbudet"?

Italienske PepeNero er min yndlingsrestaurant her nede. Veldig glad i italiensk mat og her har de det aller beste. Maten kommer kjapt og servitørene er ganske stødige i engelsk, noe som ikke er noen selvfølge her.. Dessuten har de verdens beste créme brulee, som jeg spiser hver gang jeg er der..

Scootere er som nevnt det vanligste fremkomstmiddelet her. Selv om halvparten av førerne her bruker hjelm finner man mange spenstige utgaver. Bendik falt for denne.

Jeg elsker Starbucks så høyt! Det er vel bare et tidsspørsmål før det kommer til Norge, kan ikke bare den tiden gå litt raskere? Det eneste kjipe er at jeg er iferd med å drikke meg fet på Frappucino... Verdt det da.

Vi har også hatt flere klassefester, med stor suksess. Her representert av Anna Kathrine


..og vi har hatt togafest

..og masse annen fest.


Vi har omsider testet vinen her. Vin er svinedyrt, antakeligvis bare mport alt sammen. Men her fikk vi balinesisk og den var faktisk ikke så verst.


Filmene her koster 10.000 rp, dvs 7 kr. Det blir mange filmen med andre ord..

Ellers har vi vært på stranden. Ikke noe særlig på dagen, pga skole etc, men det er veldig fint om kveldene også








Savner dere der hjemme så mye mer enn jeg trodde (don't get med wrong) og kunne ønske dere kunne vært her med meg og opplevd dette. Jeg er glad i dere, håper alt er bra ♥

Jeg har alltid vært ubesluttsom når det kommer til fremtidsplaner. Først ville jeg blir primaballerina.  Noen år senere Britney. Så ville jeg bli modell.  Virkeligheten slo til og jeg ville bli makeupartist. Så ble jeg lei av babefaktoren og ville i militæret. Det varte ikke lenge før virkeligheten igjen kom inn i bildet og jeg ville bli stylist. Etter et år på hudpleielinjen fant jeg ut det skulle jeg hvertfall ikke bli. Det ble Katta og almennfag. Etterpå ble det et par år i klesbutikk, mens jeg ?tenkte meg om?, skulle finne ut hva jeg ville bli, hvilken skole jeg skulle søke. Fant ut at på Hamar kunne jeg ikke finne ut av noenting, verken skole, fremtid eller meg selv. Flyttet til Oslo og digget halvåret som lærerassistent der. Nå er det journalistikk som frister. Men tv?  Avis? Mote? Foto? Feature? PR? Så mange valg?

Hvordan, når og hvorfor er spørsmål jeg hele tiden stiller meg, uten å få noen svar.  Derfor er jeg nå på Bali, i gang med et intensivt semester innen reportasjejournalistikk og ?foto. Flere ganger under oppholdet har jeg spurt meg selv hva jeg gjør her, om det er bortkastet, hva det gir meg senere. Jeg vet ikke, men tror svaret er at det gir meg en liten pekepinn og en smakebit på noe jeg kanskje kan tenke meg. Jeg må lære at det ikke er krise å mangle en plan eller å famle litt. At det er lov å ombestemme seg og for å finne ut av ting, og seg selv, må man avogtil kaste seg uti det og se hva som skjer.

Frem til nå har jeg vært stresset og tenkt mye på hva jeg skal gjøre når jeg kommer hjem. Har ikke klart å ta en dag av gangen og bare la ting skje. Når jeg klarer å roe ned planleggeren og perfeksjonisten i meg, går det ganske bra. Da er livet chill, faget interessant og det vanskelige er bare en utfordring på veien til å lære noe nytt.  Nå har jeg klart å finne ut av litt ting. Jeg har noen tanker om hva som skal skje etter dette semesteret, uten at det er noen plan jeg må følge eller noe som stresser meg. Men vi får se, det er alltid rom for å ombestemme seg.

Haha, funny: for en stund siden fikk jeg mail fra en hyggelig dame fra TV Norge. Hun lette etter "kule par" til casting for et nytt program, og kom over bloggen min. Syntes at jeg og Bennebanan passet bra. Kjipt at castingen er nå mens vi er på Bali, ellers hadde vi kanskje blitt med..? Who knows.. ;)

For en tid tilbake var jeg på klassetur til fjelllandsbyen Trun Yan, også kalt Den lukkede byen. Det som er spesielt med nettopp denne landsbyen er måten de velger å kremere sine døde på. Her på Bali ser flertallet på kremasjon som den riktige måten å etterlate de døde på. Den vanligste formen for kremasjon er å brenne likene på stranden, men det er også et alternativ å la dem kremeres av feks vann. I Trun Yan tror innbyggerne på kremasjon i luft. Dvs at de legger likene ut og lar luften "brenne dem", dvs tørke dem ut og gjøre dem til støv.

En av de aktive vulkanene på Bali, på vei til landsbyen.

Tempelet i landsbyen. 

Vi måtte ta båt til en annen side av øya, for å komme til selve gravstedet. Ved inngangen stod de tradisjonelle offerkurvene som sees overalt her, sammen med hodeskaller.

Et enormt tre strekker seg over gravplassen og fungerer som et slags tak og vegger. Det er også noe med dette treet som nøytraliserer lukten fra de døde kroppene. Det luktet ingenting der faktisk, selv om det lå hvertfall ett ganske ferskt lik der.... Dette synet møtte oss når vi kom inn


Inne i disse bambusburene blir de avdøde plassert. Jeg følte ikke for å ta bilde av de akkurat, selv om landsbyboerne synes det var helt greit. I de fleste burene var det mest knokler og rester av lik, men i et par av dem var det helt klart kropper som var igang med kremasjonsprosessen.

Det var plass til et visst antall avdøde om gangen, tror det var elleve. Når det var behov for en ny grav ble rett og slett de eldste knoklene kastet i en haug som for oss så ut som søppel, men som var gaver og ofringer blandet med løv, grener og knokler.

Hodeskallene ble vanligvis tatt vare på og flesteparten ble plassert på denne hyllen. Husker ikke hvor mange tusen mennesker som var begravet der, men det var så mange at det svimlet litt, jeg begynte å tenke på hva bakken jeg stod på består av..

Sko var en populær offergave, det lå overalt inne på gravplassen. Litt makabert å se en beinknokkel ligge ved siden av en slippers..

Veldig interessant å se et samfunn som har et så annerledes forhold til døden enn det vi fra vesten har. Fra tradisjonelle begravelser hjemme, både kremasjon og kistebegravelse, er vi vant til at døden er noe veldig hellig, både seremonier i den forbindelse, graven og den avdøde. Hinduistene her mener at når sjelen har forlatt kroppen, er den bare et tomt skall som er igjen. Veldig rart å være på gravplassen, offergaver og hodeskaller overalt, og "ops, det tråkket jeg på et hoftebein" liksom.. For oss blir det nesten groteskt, jeg var flau over at vi troppet skuelystne opp med kamera parat. De lokale derimot syntes bare det stas og ville gjerne vise frem gravplassen sin.

Avslutter med litt hyggeligere bilder. Her er lokale pøbler som syntes det var veldig stas med kamera. Nikket anerkjennende og diskuterte de ulike bildene seg imellom da jeg viste dem frem. Hvem hadde best pose, hvem så tøffest ut og hvem var ikke fullt så heldige. Tok over hundre bilder av dem tror jeg...

Kos er kult.

Åh, får jeg ta deg med i kofferten min??


Veldig lærerik tur, både å se Trun Yan og å se den spesielle gravplassen. Rart at alle de ulike kulturene i verden kan ha så ulike syn på døden og begravelse, men veldig bra å tenke på også. Alle har godt av å lære om andre kulturer og tenkesett, det åpner sinnet for så mange muligheter og gjør at man kan stille seg selv noen spørsmål...